Samstag, 10. November 2018

En stille heltehistorie. Erich Hackls "Am Seil"


Wien, 1941
1941 i Wien. Regina Steinig bor sammen med sin lille datter, Lucia. Men å være jøde i Wien har for lengst blitt svært farlig, og hver kveld når de legger seg, frykter Regina at de skal være blant de mange jødene som blir deportert i morgengry. Å forlate landet har den lille familien ingen mulighet til. Hun bestemmer seg at de må forsøke å gjemme seg for overhode å ha en sjanse til å overleve. Redningen blir en bekjent, Reinhold Duschka. Han har ingen ting til overs for nasjonalsosialistene, og han føler det som sin plikt å hjelpe de som er forfulgt. I sitt lille håndverkerverksted lager han en ekstra skillevegg og forsøker etter beste evne å lage et trygt skjulested for de to på flukt. Da verkstedet blir ødelagt av bomber, innkvarterer han dem i en kolonihage i utkanten av byen. Gjennom nesten fire år setter Reinhold Duschka livet på spill for å redde mor og datter. Han klarer å skaffe mat til to ekstra munner i en by hvor mat etter hvert er mangelvare og hvor alle som kjøper mat for flere enn seg selv og egen familie blir sett på med mistenksomhet. Og han sørger til og med for små lysblikk i hverdagen for Lucia, som tilbringer flere år av barndommen i skjul.   


Etter 1945
Etter 1945 forteller Reinhold Duschka, som i tillegg til å være kunstsmed var en profilert fjellklatrer (noe som har gitt boka den flertydige tittelen Am Seil), ingen om at han reddet livet til to mennesker. Tallrike oppfordringer fra Regina og Lucia om å fortelle historien hjelper ikke. Først da han er over 90 år sier han ja til at navnet hans oppføres blant "De rettferdige" i Yad Vashem. Grunnene til den lange tausheten er nok delvis beskjedenhet, men også engstelse for at oppmerksomheten skulle få negative konsekvenser for hans egen håndverksvirksomhet.

Fragmentariske minner
Det er Lucia Heilmann, nå selv over 80 år gammel, som forteller den østerrikske forfatteren Erich Hackl det hun husker av denne perioden i barndommen. Det hun ikke husker, kan Hackl og Lucia bare gjette seg til. Historien som Hackl forteller i Am Seil er dermed delvis en rekonstruksjon, hvor det som mangler setter leserens fantasi i gang.

Fakta og fiksjon
Erich Hackl er inspirert av det som gjerne omtales som New Journalism, en sjanger i grenselandet mellom undersøkende journalistikk og fiksjon. Alle hans tekster er bygget på grundig kildesøk. Hackl gjør utstrakt bruk ikke bare av historisk materiale, men også av personlige intervjuer, for eksempel med pårørende, private fotografier og brev. På bakgrunn av innsamlingen av dette materialet oppstår hans litterære tekster, som inkluderer refleksjoner over hendelsene han beskriver og over personene hvis historie han forsøker å rekonstruere. Dermed får bøkene hans også poetologisk metanivå, hvor blant annet vurdering av kildemateriale kommenteres. Hackl formulerer også tydelig sin egen mening; fortelleren blir dermed identisk med forfatteren, noe som skaper en svært personlig og engasjert fortellerstemme.

Erich Hackls tekster er ikke svært omfangsrike og skrevet i et forholdsvis enkelt språk. Dette gjør bøkene hans, som alle forteller spennende og engasjerende historier, godt egnet også for lesere som ikke er så godt øvet i å lese lange tyske tekster.

Les mer om Erich Hackl på Tyskbokhylle: Månedens forfatter

Erich Hackl: Am Seil (Diogenes 2018)

Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen