Samstag, 10. März 2018

Mondsee, 1944: Arno Geigers nye roman "Unter der Drachenwand"


En milepæl i forfatterskapet
En hver ny roman av den østerrikske forfatteren Arno Geiger er en aldri så liten og ofte stor litterær hendelse. Hans nyeste roman, en av de aller første bøkene som kom ut i 2018, Unter der Drachenwand, kommer til å bli stående som en milepæl i forfatterskapet og som en av de viktigste romanene i bokåret 2018. Kanskje den aller beste tyskspråklige 2018-romanen, sjøl om det er risikabelt å si det allerede.

I skyggen av Drachenwand
Vi tas, som alltid hos Geiger, med til Østerrike, til Wien og framfor alt til Mondsee i Oberösterreich, i skyggen av den bratte og truende fjellsiden Drachenwand, som ikke bare har gitt romanen sin tittel, men som også er en gjennomgående metafor i teksten.. Året er 1944. Krigen har allerede vart i fem år og merkes godt, også for sivilbefolkningen. Den ideologiske retorikken er ikke lenger like begeistret, men ingen vet hvor lenge krigen fortsatt kommer til å vare. 


Veit Kolbe
Hovedpersonen er den unge soldaten Veit Kolbe, så vidt over tjue år, som fikk livet (ikke minst utdannelsen) satt på vent da han ble innkalt som soldat. På østfronten ble han såret, såpass alvorlig at han ble transportert tilbake til Østerrike som rekonvalesent. Verre enn den fysiske skaden er traumene han har utviklet som en følge av krigsopplevelsene: hodepine, synsforstyrrelser, mareritt og angstanfall. Hos foreldrene i Wien blir han ikke bedre, og han lider under å måtte høre farens Durchhalteparolen, som han gjennomskuer som løgn. Da muligheten til å oppholde seg en tid ved Mondsee i Oberösterreich byr seg, bryter han opp fra hovedstaden og innlosjerer seg på et iskaldt og kummerlig kammers i utkanten av det lille tettstedet.

Veit og Margot
I Mondsee møter Veit Kolbe flere personer som får betydning for ham: ”der Brasilianer”, en mann som driver et gartneri med tomater og orkideer, som hele tiden lengter tilbake til Brasil og som ikke er redd for å si høyt hva han mener om verken den nasjonalsosialistiske ideologen eller om Hitler; Margot, en ung tysk kvinne med et lite barn som bor i nabokammerset, og som Kolbe innleder et forhold til; en skolejente fra Wien, som er evakuert til Mondsee, som en dag forsvinner og senere blir funnet omkommet på Drachenwand; og onkelen, som fra sitt trygge og varme politikontor oppfordrer nevøen til å vende tilbake til fronten og gjøre sin plikt.

Året i Mondsee, kampen mot angsten, kjærlighetsforholdet til Margot, de nattlige samtalene ”mit dem Brasilianer” – alt dette endrer Veit Kolbe. Den unge mannen, som opprinnelig ikke motsatte seg den nasjonalsosialistiske ideologien, blir mer og mer kritisk til regimet.

Fragmentariske stemmer
Veit Kolbe er ubestridt romanens hovedperson, og hans skjebne utgjør den røde tråden gjennom 1944. Men Unter der Drachenwand er en polyperspektivisk beretning om den trøstesløse hverdagen i krigens femte år, kampen for å overleve og redselen for hva framtida kan bringe (og om det overhode blir noen framtid). De andre stemmene som gir oss innblikk i krigshverdag og kamp for å overleve utgjøres av brev og dagbokaktige opptegnelser  tilhører en eldre kvinne i Dortmund
(moren til Margot), en ung mann i Wien, som brevveksler med en av de mange skolejentene som er evakuert fra Wien til Mondsee, og av Oskar Meyer, en jøde fra Wien. De fortvilede brevene, senere dagboknotiser, til Oskar Meyer er blant romanens mest betagende deler. Meyer flykter sammen med kone og en sønn til Budapest hvor de håper å være i sikkerhet. En dag forsvinner kona og sønnen, og Meyer blir igjen, fortvilet fordi han ikke aner hva som har skjedd med dem, og full av selvbebreidelser for at han ikke forlot Wien tidligere og reiste lengre enn bare til Budapest. Til slutt blir han, sammen med andre jøder, deportert som tvangsarbeider tilbake til Østerrike.  Gjennom brevene og dagboknotatene skaper Geiger en fragmentarisk vev av ulike stemmer som gir oss innblikk i alt fra hverdagsproblemer krigsvinteren 1944 til eksistensiell angst.

Befester sin posisjon som en av de fremste tyskspråklige samtidsforfatterne
Med Unter der Drachenwand befester Geiger sin posisjon som en av fremste tyskspråklige samtidsforfatterne. En mesterlig roman, skriver Andreas Platthaus i sin bokomtale i FAZ
Und wenn es Geiger als 1968 geborenem Autor derart grandios gelingt, das beklemmende Nebeneinander von Untergang der Gesellschaft und Beharrungswillen des Individuums zu beschreiben, dass man sich an den Kriegszeitzeugen Arno Schmidt erinnert fühlt, dann zeigt das einmal mehr, über was für ein literarisches Vermögen dieser Schriftsteller verfügt.


Arno Geiger: Unter der Drachenwand (Hanser 2018)

Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen