Donnerstag, 22. März 2018

Mannen på toget. Ulrich Alexander Boschwitz: "Der Reisende"


Ulrich Alexander Boschwitz (1915-1942)
Tysk-jødiske Ulrich Alexander Boschwitz, født i 1915 i Berlin, var bare tjue år gammel da han og moren forlot Tyskland i 1935. For en kort tid slo de seg ned i Oslo, hvor Boschwitz skrev sin første roman, Menschen neben dem Leben, som kom ut på svensk, Människor utanför, på Bonnier under pseudonymet John Grane. Senere reiste mor og sønn videre til Paris, Belgia, Luxemburg og England. Her skrev Boschwitz romanen Der Reisende. I 1939 kom den ut på engelsk: The man who took trains.  

Som mange tyske jøder ble Boschwitz internert i England da krigen brøt ut og sendt som ”enemy alien” til en leir i Australia. Da han i 1942 reiste tilbake til Europa, ble skipet torpedert og alle omkom. Boschwitz var 27 år gammel.  

På flukt i Tyskland
Den tyske originalversjonen av Der Reisende ble for første gang utgitt i 2018. Hovedpersonen er den velstående kjøpmannen Otto Silberstein i Berlin. Da leiligheten hans blir rasert av nasjonalsosialister i november 1938, befinner han seg plutselig på flukt. Uten noen plan for hvor han skal reise og i stadig angst for å bli arrestert kjører Silberstein Tyskland på kryss og tvers med tog: Berlin – Hamburg, Hamburg – Berlin, Berlin – Dortmund, Dortmund – Aachen, Aachen – Dortmund, Dortmund – Berlin, Berlin – Küstrin, Küstrin – Berlin, Berlin – Dresden, Dresden – Berlin. Han gjør et forsøk på å komme over grensa til Belgia, men mislykkes – akkurat som alle andre forsøk på å få hjelp og finne en løsning slår feil. Til slutt er Silberstein så utslitt og redd at han nærmest håper på å bli arrestert slik at marerittet endelig tar slutt.”Jedenfalls lerne ich Deutschland kennen, dachte er”.
  
 
En mann og et land går til grunne
I Der Reisende gir Boschwitz et litterært psykogram av Otto Silberstein, som i løpet av kort tid blir fratatt alle rettigheter og all verdighet, og som reagerer med hele følelsesregisteret fra fortvilelse til håp, raseri til apati. Forfatteren formidler videre et bilde av Tyskland senhøstes 1938: politisk opportunisme, skadefryd, egoisme og hensynsløshet, samtidig som han også viser at ikke alle tyskere sympatiserer med de nye makthaverne. De som ikke er farlige, er likegyldige. Men noen viser medlidenhet og er villige til å hjelpe. „Die Menschen, denen Silbermann auf Bahnsteigen und in Zugabteilen begegnet, sind Charaktermasken ihrer Epoche: der bräsige Gestapomann, der reizbare, weil ‚jüdisch’ aussehende Parteigenosse, das Mädchen, dessen Verlobter im Konzentrationslager war, die pedantische Zimmerwirtin, die mitleidige Anwaltsgattin und andere mehr“, skriver Andreas Kilb i sin omtale i FAZ.

Wie ein Paket, das von der Post achtzig Jahre lang vergessen wurde...
Det tyske manuskriptet har ligget i mange tiår uten at noe forlag ville publisere det. I 1963 anbefalte Heinrich Böll sitt forlag å gi ut romanen, men ingenting skjedde. Nå, 80 år etter at boka ble skrevet, er endelig Der Reisende tilgjengelig på originalspråket, „wie ein Paket, das von der Post achtzig Jahre lang vergessen wurde. Man öffnet die Verpackung; aus dem Inneren strömt ungefiltert die bittere Wahrheit der Geschichte“, skriver Kilb.


Ulrich Alexander Boschwitz: Der Reisende (Klett-Cotta 2018)

Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen