Høst i Hamburg
Hamburg en sen høstdag. Katja
Sekerci (spilt av Diane Kruger) har en avtale med en venninne, og i mellomtida
skal sønnen Rocco på fem år være hos faren, Nuri Sekerci, som driver et
oversettelsesbyrå i ei gate hvor de aller fleste butikkene drives av mennesker
med innvandrerbakgrunn, særlig av tyrkisk herkomst. Da Katja kommer tilbake for
å hente sønnen, er gata sperra av: politibiler, blålys og en stor
menneskemengde står foran det som en gang var en vanlig gate med forretninger,
mennesker og liv. En bombe har eksplodert. Kontorlokalet til mannen er sprengt
i filler; restene av to menneskekropper, en stor og en liten, kan kun
identifiseres ved hjelp av DNA.
Etterforskningen
Katja er tidlig overbevist om at
nynazister står bak drapet, men blir mer og mer frustrert over at politiet
istedenfor å lete i nynazistiske miljøer graver seg ned i fortida til mannen
hennes. Hun opplever at skylden søkes hos offeret, ikke hos drapsmannen. Men
hun husker at hun så en ung kvinne sette fra seg en sykkel utenfor mannens
kontor. Hun syns det var rart å sette fra seg en ulåst ny sykkel med en koffert
på bagasjebrettet, og ropte etter kvinnen at hun burde låse. Da kvinnen snudde
seg, så Katja ansiktet hennes. Hun bistår politiet med å lage tegninger, og til
slutt lykkes det politiet å finne kvinnen. Hun og mannen legger ikke skjul på
sine nynazistiske holdninger. Til slutt stilles de for retten, og Katja er
daglig til stede i rettssalen for å se de to hun er sikker på planla og
gjennomførte drapet på mannen og sønnen. Hun er sikker på at retten må finne
dem skyldige, men er likevel redd for utfallet.
Veien videre
Filmen består av tre deler: Die
Familie, Das Gericht, Das Meer. Den første delen viser kontrasten mellom et
lykkelig familieliv og mørket som slår sammen over Katja når hun er igjen
alene. Del nummer to følger rettssaken helt fram til avgjørelsen. Og i del tre
reiser Katja tilbake til et sted familien var lykkelig, nemlig på en gresk
strand, og forsøker å gå videre etter at dommen har falt.
Nationalsozialistischer Untergrund (NSU)
Akins film er tydelig inspirert av NSU-drapene
som fant sted mellom 2000-2007. Beate Zschäpe, som nå står for retten i
München, Uwe Mundlos og Uwe Böhnhardt (som døde i en eksplosjon i en bobil i
2011), drepte i dette tidsrommet ti mennesker, ni av dem med
migrasjonsbakgrunn, i Tyskland, de fleste gjennom bombeattentat. Drapsmetoden
og den dødelige ideologien møter vi igjen i Aus
dem Nichts. I tillegg er det flere andre henvisninger eller sitat til NSU,
for eksempel bobilen det unge nynazistiske reiser på ferie i. Men i motsetning til
fjernsynsfilmen Mitten
in Deutschland er Aus dem Nichts
ikke noe forsøk på å rekonstruere NSU sine ugjerninger. Akins film viser den
ytterste konsekvensen av nynazistisk tankegods og setter søkelyset på hva
menneskeforakt fører til ikke bare for de umiddelbare ofrene, men også for
deres pårørende. Aus dem Nichts er en
viktig film, ikke bare for et tysk publikum.
Her er traileren.
Aus dem Nichts (D 2017)
Hei, takk for en fantastisk blogg! Jeg er ikke tysklærer, kan ikke en gang noe særlig tysk, men en voksen dame som er veldig opptatt av Tyskland og tysk litteratur og film. Vi reiser gjerne til Tyskland flere ganger i året og jeg blir mer og mer fascinert av det mangfoldige landet. Denne bloggen er gull og jeg blir inspirert til å lære meg mer tysk. Men jeg savner en søkefunksjon - finnes det? Og så vil jeg gjerne tipse om en film jeg nettopp hat sett som jeg ikke kan se om du har omtalt : Willkommen bei den hartmanns - anbefales hvis du ikke allerede kjenner den.
AntwortenLöschenDenne kommentaren hadde dessverre havnet i spam'en, og jeg oppdaget den ikke før nå. Takk for hyggelig tilbakemelding! Det er en søkefunksjon i blogspot-oppsettet (under "Beliebte Posts", ved siden av "Empfohlener Beitrag"). Nei, "Willkommen bei den Hartmanns" har jeg ikke omtalt – og foreløpig heller ikke sett, selv om jeg kjenner tittelen. Takk for tipset!
LöschenVennlig hilsen Elin