Freitag, 10. November 2017

En verdenskjent klassiker og en glemt forfatter: Felix Salten og "Bambi"


Alle kjenner Bambi og vennene hans, men få er klar over at den mannen som skapte den sjarmerende rådyrkalven ikke var en amerikaner ved navn Walt Disney, men den østerrikske forfatteren Felix Salten. Da filmen Bambi begynte sin seiersgang over kinolerretene i 1942, levde Salten i eksil og livnærte seg av å skrive dyrefortellinger for barn. Hans økonomiske gevinst av Bambis eventyrlige suksess var minimal.


Budapest – Wien – Zürich
Siegmund Salzmann ble født i en jødisk-liberal familie i Budapest i 1869. Da han var skolegutt, flyttet familien – som mange andre – til Wien, til hovedstaden i Donau-monarkiet, hvor han under pseudonymet Felix Salten senere kom til å spille en viktig rolle i metropolens kulturliv. Som journalist og forfatter tilhørte Salten de berømte „kafélitteratene“ i Wien. Han tilbrakte mye av sin tid på møtestedet Café Griensteidl, men også i avisredaksjoner og ikke minst i teatrene, han var en høyt anerkjent teaterkritiker. I motsetning til forfattervennene Arthur Schnitzler, Richard Beer-Hofmann og Hugo von Hofmannsthal, profilerte Salten seg først og fremst som ekstremt produktiv kulturjournalist. Spesielt i perioden etter 1914 var Salten en av de desidert mest innflytelsesrike kulturpersonlighetene i Wien. I tillegg var han en flittig dreiebokforfatter, en dyktig essayist (bl.a. Das österreichische Antlitz og Wurstelprater fra 1910 hhv. 1911), han skrev libretti og oversatte. Saltens skjønnlitterære produksjon, som omfatter fortellinger, noen kortere romaner og enaktere, er i dag så å si glemt. Den teksten som fortsatt er et begrep i Østerrike og som fortsatt er – rikt illustrert – i handelen, er paradoksalt nok en tekst som Felix Salten aldri offentlig bekjente seg til, men tittelen forklarer hvorfor denne ikke har gått i glemmeboken: Josefine Mutzenbacher. Roman einer Wiener Dirne von ihr selbst erzählt (1906). Det han skulle bli mest kjent for, var imidlertid dyrefortellingene, f.eks. Fünfzehn Hasen (1929), Florian. Das Pferd des Kaisers (1933) og Perris Abenteuer (1938). Høydepunktet i hans forfatterkarriere var uten tvil Bambi (1923), dyrefortellingen som skulle bli verdensberømt gjennom Disney-konsernets tegnefilmversjon.

I 1938, etter „Anschluss“, forlot Salten Wien. Fordi hans datter var sveitsisk gift lyktes han – i motsetning til mange andre emigranter  – å få oppholdstillatelse i Sveits. Oppholdstillatelse var imidlertid ikke det samme som arbeidstillatelse. Som emigrant fikk Salten ikke lov til lenger å arbeide som journalist; men han fortsatte med å skrive, i første rekke som forfatter av dyrefortellinger, hovedsakelig for et ungt lesepublikum. I 1940 kom oppfølgeren til Bambi: Bambis Kinder, ett år senere Renni, der Retter. Das Leben eines Kriegshundes og i 1945 Djibi. Das Kätzchen. Salten døde i Zürich i oktober 1945. 


Bambi: en liten rådyrkalv erobrer verden
Bambi blir født en vakker vårdag i en idyllisk skog. Den lille rådyrkalven lærer fort at skogen ikke bare er en trygg tumleplass, men et sted hvor det lurer mange farer, ikke minst „Han“: jegeren.  Trygt ledet av morens kjærlige, men bestemte oppdragelse og faste prinsipper om hva små rådyrkalver skal eller ikke skal, erobrer Bambi skogen. Han lærer å finne mat, han leker med andre rådyrkalver på en vakker slette, han er høflig både mot harepuser og sommerfugler, beundrer vakre blomster og er stum av angstfylt ærefrykt når han for første gang ser de store og meget mandige rådyrbukkene. Bambis barndom er – trass i farlige episoder – en skildring av en trygg oppvekst under morens vaktsomme blikk.

Bambis første møte med voksenverdenen er når moren, drevet av parringsinstinkter, forlater han for en stund og han må klare seg alene. Et møte med en majestetisk og myndig rådyrbukk gir Bambi en rollemodell og forbereder han på voksentilværelsen. Og en dag er det plutselig annerledes enn tidligere å leke med rådyrjenta Faline: han blir sjalu på de andre unge rådyrbukkene og slåss for å få Faline for seg selv. Kort sagt: Bambi kommer i puberteten, og livet forandrer seg. Morens død markerer det endelige bruddet med barndommens sorgløse tid. Bambi blir voksen. Etter hvert trekker han seg mer og mer tilbake fra de andre, også fra Faline, og søker mot „den gamle“, en gammel og vis rådyrbukk (det antydes at denne bukken kanskje er Bambis far) som forbereder Bambi på å overta denne rollen senere.  



Barnebok eller voksenbok?
Er Bambi egentlig en barnebok? Dyrefortellinger spiller en viktig rolle i klassisk barnelitteratur. Og dersom en leser romanen som en barndoms- og oppvekstskildring, føyer den seg inn i barnebøker som formidler humanistiske oppdragelsesidealer. Men Bambi inneholder også en del aspekter som vanligvis ikke var å finne i den tids barnelitteratur: seksualitet (riktignok diskré skildret „rådyrseksualitet“, og i første rekke noe som voksne lesere oppdager, men like fullt et tabutema) og brutale beskrivelser av dyrs dødskamp. Skildringene av hvordan flere dyr blir skutt og dør er uvanlig krasse.

Om det ikke lar seg finne noe enkelt svar på om Bambi er ei barnebok eller ikke, er spørsmålet etter den opprinnelige målgruppa ikke enklere å besvare. Den første utgava (Paul Zsolnay Verlag i Wien) var ikke illustrert; verken omslag eller vaskeseddel tyder på at det var barn som var hovedmålgruppa. Etter hvert som boka kom i nye utgaver, ble den imidlertid mer og mer tilrettelagt for barn gjennom illustrasjoner og omslag. Etter at boka var forsvunnet fra markedet i mange år, kom det i 2003 ut ei ny Bambi-utgave, denne gang på Fischer Verlag. I motsetning til andre evergreens i barnelitteraturen, f.eks. Johanna Spyris Heidi eller A. A. Milnes Winnie the Pooh, som stadig kommer ut i nye utgaver og til dels meget frie adapsjoner, har det vært få tekstutgaver av Bambi, det har heller ikke oppstått en flora av korte adapsjoner. Fischers nyutgave består av uavkortet tekst (men i ny rettskrivning), sågar originalforordet av John Galsworthy er med. Illustrasjonene er de klassiske pennetegningene til Hans Bertle. Slik presenterer forlaget teksten som en klassiker.

En allegori?
I ettertid kan en leser som kjenner til europeisk historie fra tidlig 30-tall til 1945, og som kanskje også kjenner Saltens biografi, bli fristet til å lese Bambi som en allegori over nasjonalsosialistenes herredømme, ringeakt for humanistiske idealer, vold og maktmisbruk.

Noen episoder i romanen kan støtte opp under en slik lesning. Bambis rådyrvenn Gogo, som etter å ha blitt skadeskutt blir tatt med hjem til menneskene og blir pleid der til han er frisk igjen, er ikke lenger redd for de tobente når han kommer tilbake til skogen. Hans naivitet og tillit til at de som en gang var snille mot han, ikke kommer til å gjøre han noe vondt, betaler han til slutt for med livet. En annen scene som gjør sterkt inntrykk, er dødskampen til en rev, som har blitt skadebitt av en jakthund. Reven, døende, ber hunden om i det minste å få dø i verdighet. Hunden bare glefser tilbake. Reven kaller han en forreder: „En gang var vi brødre“, sier reven, og beskylder hunden for å ha forrådet slektskapet ved å la seg domestisere og misbruke som drapsmaskin. Og „Han“, jegeren som med jevne mellomrom dukker opp i skogen, skildres som en nærmest allmektig trussel som truer livet i skogen. I hvilken grad Salten skrev Bambi som en allegori over det som senere skulle skje i Europa, lar seg imidlertid vanskelig belegge og forblir en spekulasjon. Men det vi uten tvil kan lese ut av teksten, er Saltens sterke humanistiske engasjement. Romanen er videre en poetisk naturskildring som viser hvor sårbar naturen er, –  og Saltens detaljerte beskrivelse av flora og fauna betar den dag i dag også voksne lesere.

Walt Disney: Bambi nach Felix Salten
Allerede i 1936 overdro Salten og Paul Szolnay Verlag filmrettighetene til Sidney Franklin, som i sin tur, ett år senere, solgte dem til Walt Disney. Hva Salten fikk økonomisk av det tegnefilmeventyret som Disneys adapsjon av Bambi skulle bli, lar seg vanskelig rekonstruere, annet enn at verken Salten eller hans arvinger ble rike på det som skulle vise seg å bli en av filmverdenens aller største eventyr.

Disneys Bambi ble lagd mellom 1936 og 1942 som en av de få Disney-produksjonene i dette tidsrommet som ikke var propagandafilm. Og aldri før hadde Disney-konsernet gjort så grundig forarbeide til en tegnefilm. Omfattende rechercher i Maine overførte Saltens europeiske skog til Nord-Amerika. Anatomiske studier av dyrekroppen dannet basis for animasjonene. Dialogen ble drastisk kortet ned og omfatter i filmen ca 1/10 av tekstversjonen. Og paradoksalt nok er den mest kjente sekvensen av Bambi-filmen en episode som ikke fins i Saltens bok: Bambi på isen. Arbeidet med Bambi skulle vise seg å bli grunnleggende for utviklingen av den senere såkalte Disney-estetikken.

Filmen fikk premiere i London i 1942. Etter en heller tung oppstart skulle filmen bli en av de største suksessene for Disney noen sinne. Fortsatt er Bambi blant de 50 mest populære og inntektsbringende kinofilmene. I nyere tid har DVD-versjonen – sammen med utallige Bambi-produkter – bidratt til at det, mer enn 80 år etter at Saltens Bambi kom ut, er umulig å vokse opp i Europa eller Nord-Amerika uten på en eller annen måte å bli kjent med Bambi og vennene hans. Og våren 2006 skal vi bli kjent med enda mer av Bambis verden; da kommer Disneys filmversjon av Felix Saltens bind to om Bambi: Bambis Kinder eller som den heter på dagens internasjonale filmspråk: Bambi II.

Norsk resepsjon
Bambi, men også andre av Saltens dyrefortellinger, som f.eks. fortellingene om ekornet Perri og om de femten harene, er oversatt til mange språk, deriblant norsk. André Bjerke gjendiktet Bambi for Eide forlag i 1949; Halldis Moren Vesaas ga romanen nynorsk språkdrakt for Det norske Samlaget (i serien Mine beste bøker) i 1966, nytt opplag kom i 1981. Tiden forlag har gitt ut noen kortversjoner, både av Bambi kombinert med Disney-illustrasjoner og også av historien om Perri og vennene hans. Men – som i andre land – har den norske Bambi-resepsjonen utviklet seg til å bli nærmest utelukkende basert på Disney-konsernets tegnefilm hvor høydepunktet er den emblematiske scenen med Bambi og Lille Trampe på isen, som riktignok mangler enhver litterær forankring, men som for norske og svenske TV-tittere er startsignalet til tradisjonell julefeiring.

Publisert i  Språk og språkundervisning, h. 1, 2006, s. 38-41.

Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen