Empfohlener Beitrag

Temaside for tyskspråklig samtidslitteratur i Store norske leksikon

Vil du oppdatere deg på tyskspråklig samtidslitteratur på en enkel måte? Store norske leksikon har nå lagd en temaside om tyskspråklig litte...

Montag, 12. Juni 2017

Fallada i fengsel. "In meinem fremden Land"


Fallada-renessanse
Hans Fallada (1893-1947) har de siste årene fått en renessanse. Romanen Jeder stirbt für sich allein (1946) ble en internasjonal bestselger mer enn seksti år senere og innledet en ny interesse for forfatteren. Filmatiseringen i 2016 gjorde forfatteren kjent også for et bredt kinopublikum. I 2017, 70 år etter forfatterens død, er alle hans verk tilgjengelige i nye utgaver, samtidig som flere biografier har blitt lansert.

Bestselgerforfatter og morfinist
Fallada er en av den tyske litteraturens mest brokete skikkelser. Riktignok ble flere av hans verk, blant annet Kleiner Mann – was nun, bestselgere, men nasjonalsosialismens sensur bremset forfatterskapet. Han tilbrakte mange år både i psykiatriske institusjoner og i fengsel, hadde tunge rusproblemer og var alkoholiker og morfinist. Situasjonen eskalerte høsten 1944, da Fallada sterkt alkoholisert skjøt mot sin fraseparerte ektefelle, ble anklaget for drapsforsøk og fengslet. Han fikk tillatelse til å skrive, som en form for terapi. Resultatet ble In meinem fremden Land, en dagbok som i liten grad handler om hverdagen som innsatt, men om episoder fra livet i det nasjonalsosialistiske Tyskland. "Ich habe das Leben wie alle gelebt, das Leben der kleinen Leute", skriver Fallada – og gir dermed sine egne opplevelser og refleksjoner en slags allmenngyldighet.

En fengselscelle som arbeidsrom
Å sitte i en fengselscelle i Tyskland i 1944 og skrive kritisk om makthaverne, ikke vite når cellen eventuelt ble undersøkt, ikke ane om det ville være mulig for ham å ta med seg notatene når han slipper fri: Fallada utfordret skjebnen. Riktignok kunne han håpe på hans knøttlille skrift (han blandet latinsk skrift og Sütterlin, skrev av og til opp ned, lagde linjer som nærmest sirkler seg rundt på arket og brukte fantasifull paginering) ville skremme bort potensielle lesere. Den som skulle finne fram i manuskriptet, måtte være svært dedikert. Men – som vi vet – det var mange dedikerte nasjonalsosialister, og Falladas risiko var stor.

  
"Ich habe das Leben wie alle gelebt, das Leben der kleinen Leute"
Skal man lese én bok av Fallada, bør det nok ikke være In meinem fremden Land. Riktignok er den kjente Falladatonen til stede i boka, og leseren får et innblikk både i Falladas liv og hverdagen i Tyskland under nasjonalsosialismen. Men teksten er episodisk, delvis preget av lange skildringer om nabokrangler og hverdagslige rutiner. "Das Gefängnistagebuch dokumentiert in erster Linie das Versagen und die wachsende Verzweiflung eines Unpolitischen", skriver utgiverne i etterordet og viser til at Falladas styrke ikke var politisk refleksjon. 

In meinem fremden Land er en av disse tilfellene hvor historien bak teksten er mer interessant enn selve verket. For teksten, i kombinasjon med det fyldige etterordet av utgiverne Jenny Williams og Sabine Lange (og dette er en av de gangene hvor etterordet definitivt må leses, fordi det er vel så spennende som teksten), gir et godt innblikk i hvordan Fallada umiddelbart etter den tyske kapitulasjonen forsiktig retusjerer egne politiske utsagn og hvordan han med nennsom hånd friserer litt på sin begrunnelse for å velge å bli i Tyskland og ikke gå i eksil. In einem fremden Land belyser dermed den debatten rundt det omstridte begrepet (naturligvis også holdningen) Innere Emigration – og viser hvor vanskelig det politiske terrenget var våren 1945 i Tyskland.

I januar 1947 døde Hans Fallada på Charité i Berlin som følge av årelangt tungt rusmisbruk. Romanen Der Trinker ble utgitt posthum.

Les mer om Fallada på Tyskbokhylle: om en grafisk roman basert på Der Trinker og om romanen Jeder stirbt für sich allein.

Hans Fallada: In meinem fremden Land (Aufbau Verlag 2010)

Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen