Mittwoch, 10. August 2016

Til seters med Heidi


Heidi – en evergreen fra Sveits: Johanna Spyris roman fra 1880 har blitt oversatt, adaptert, filmatisert og tegnet hundrevis av ganger. Likevel var forventningene høye til den tysk-sveitsiske storsatsingen i 2015 med Anku Steffen som Heidi, Bruno Ganz som Alpöhi, Hannelore Hoger som Grandmama Sesemann og Katharina Schüttler som Fräulein Rottenmeier. Og filmen er akkurat slik en Heidi-filmatisering skal være: vakker natur, gripende hjemlengsel, en stadig mykere Alpöhi og en lykkelig Heidi blant geitene. Men filmen er langt fra bare klisjeer, den ivaretar Johanna Spyris vektleggingen av det psykosomatiske og hennes blikk for fattigdommen i sin samtid; det religiøse er derimot nedtonet. Gode valg av dreiebokforfatter Petra Volpe og regissør Alain Gsponer, som klarer balansegangen mellom å ikke skuffe millioner av Heidi-fans og samtidig børste litt støv av Johanna Spyri. 

Johanna Spyri
Johanna Spyri blir født 1827 på det lille stedet Hirzel. Med en mor som skriver religiøs-pietistisk lyrikk og med en far som er lege og behandler pasienter med psykiske lidelser hjemme, blir hun allerede fra liten av preget av de to hovedsøylene som senere kommer til å stå sentralt i forfatterskapet hennes: det religiøse og engasjementet for svakere stilte, særlig de med et psykisk handikapp. 25 år gammel gifter hun seg med Johann Spyri og flyttet til Zürich, og går – i alle fall tilsynelatende – opp i tilværelsen som stille og tilbaketrukket hustru og senere også mor.
Men Johanna Spyri er likevel ikke helt som andre kvinner: et nært forhold til Richard Wagner fører til slutt til at herr Spyri gir Wagner husforbud,  og en brevveksling med den sveitsiske forfatteren Conrad Ferdinand Meyer, som er en nær venn, vitner om at hun er opptatt av temaer som går langt utover huslige sysler. At Johanna Spyri er en godt orientert, begavet og interessant kvinne er hevet over enhver tvil. Men den tradisjonelle kvinnerollen som hustru og mor og – ikke minst – husarbeidet syns å falle henne tungt. "Gar keine Magd [zu haben] ist das Ende aller Existenz!", skriver hun nærmest i desperasjon i en periode familien ikke har noen hushjelp.
"Sie haben doch ein glückliches Naturell!"
"Ihr Heidi hat mir einen jungen und frischen Eindruck gemacht, […] Sie haben doch ein glückliches Naturell! […] Heidi ist kräftig durchgeführt, kein leichtes Ding bei einer durchweg ‘naiven’ Persönlichkeit. […] Noch einmal meinen Dank für Heidi. Ich habe manches daraus gelernt", skriver en mann den ingen skulle kunne tro leste barnebøker, nemlig den sveitsiske forfatteren Conrad Ferdinand Meyer. 
Året er 1880. Og Heidi begynner sitt erobringstog verden over. I løpet av kort tid er Heidi-bøkene – Heidis Lehr- und Wanderjahre og Heidi kann brauchen was es gelernt hat – kjent langt utenfor de sveitsiske alper. De oversettes raskt til mange språk – allerede i 1882 foreligger den første oversettelse til norsk – og nye opplag følger i rask rekkefølge.
 
Ikke bare idyll, men også sosialkritikk
Ser vi nærmere på Johanna Spyri, oppdager vi at hun spiller på langt flere strenger enn tradisjonell barnebokidyll og vakre landskap, men også gir uttrykk for sosialkritikk og et stort engasjement for fattige barns oppvekstvilkår, kritikk av en barnefiendtlig og rigid oppdragelse som baserer seg på straff og forbud. Ikke minst interessant er at både Heidi-bøkene og andre av hennes bøker er svært tidlige eksempel på hvordan datidas spede kjennskap til psykosomatiske lidelser bygges inn i litteratur for unge lesere. Spyri var på mange måter langt forut for sin tid.
Når en leser Heidi-bøkene som voksen, er sosialkritikken ikke til å overse. Selv om Spyris pietistiske religiøsitet tar brodden av sosialkritikken (troen på Gud er viktigere enn materiell sikkerhet, er man gudfryktig og gjør gode gjerninger kan man være heldig å få gaver fra velstående mennesker), er det tydelig at forfatteren er langt fra blind for de store sosiale problemene i sin samtid. I den nye filmen tones det religiøse kraftig ned, og fattigdommen i alpelandsbyen og nøden i familien til Geißenpeter vises uten rosenrødt filter. Verken presten eller landsbylæreren utmerker seg gjennom empati, og framstår slik som nok ganske realistiske for sin samtid.
Psykosomatiske lidelser
I boka Cornelli wird erzogen (Cornelli blir oppdratt) fra 1890 skildrer Spyri ei lita jente som har det svært vanskelig. Hun er trassig og vill, – en reaksjon på at de voksne rundt henne ikke vil forstå henne – og innbiller seg at det vokser to "Trotzhörnchen" (trasshorn) i panna si. Først når hun kommer til en familie som tar seg av henne, som virkelig ser hvem Cornelli er og oppdrar henne (oppdragelse betyr for Johanna Spyri å vise kjærlighet og gi trygghet), blir hun kvitt villfarelsen. Cornellis opplevelse av å ha trasshorn i panna og den lidelsen det medfører for henne, gjør sterkt inntrykk på samtiden. Psykologer viser sågar til boka i fagtidsskrift og bruker begrepet "Der Fall Cornelli" (tilfellet Cornelli), – og dette er eksempel på en resepsjon som går langt utover det vi vanligvis kjenner til i forbindelse med barnelitteratur.
Også i Heidi bruker Spyri psykosomatiske lidelser for å vise hva som kan skje dersom barn vokser opp uten tilstrekkelig varme og kjærlighet. Heidis hjemlengsel under oppholdet i Sesemanns hus i Frankfurt fører ikke bare til hemmelige tårer og vekttap, men også til søvnforstyrrelser og månesyke. Og hva er egentlig årsaken til at Klara sitter i rullestol? Hun har riktignok en far som overøser henne med gaver og som viser omsorg på mange plan, men i de lange periodene hvor han er fraværende, er savnet stort. Den mirakuløse helbredelsen i Alpene skyldes muligens ikke bare frisk fjelluft og gjetemelk, men kanskje også at hun har kommet ut fra en innestengt og monoton tilværelse og til daglig har mennesker om seg som viser at de er glade i henne. 

Et vanskelig barn er alltid et misforstått barn
Flere av Johanna Spyris bøker har som undertittel: "Eine Geschichte für Kinder und auch für Solche, welche die Kinder lieb haben". Denne setningen viser oss at forfatteren ikke kun har et budskap for barn, men også for voksne. Ikke bare barna skal oppdras, men også voksne lesere. Et vanskelige barn er alltid et misforstått barn, mener Spyri. Når Klaras farmor lykkes i å lære Heidi å lese (noe Heidi har vegret seg mot, fordi Geißenpeter hevder at det går ikke an å lære det), skyldes det, som hun sier, en ny undervisningsmetode, "eine neue Lehrmethode". Denne metoden bygger på empati og forståelse, og skiller seg klart fra datidens strenge lærer med spanskrøret bak kateteret, – som også vises i filmen.

Besøk filmens hjemmeside her.

Heidi (D/CH 2015)

Kommentare: