Freitag, 19. August 2016

Folk flest kjemper mot vindmøller: Juli Zehs "Unterleuten"


Idyll på landsbygda? Tilbake til naturen? Finne roen i omhyggelig restaurerte gamle bondehus? Von wegen! Ikke i Juli Zehs anti-hjemstavnsroman med den tvetydige tittelen Unterleuten, stedsnavnet som bare mangler en liten pause midt i for å bli et spotsk "blant folk flest".
I sin nye roman tar Juli Zeh, en av Tysklands mest populære forfattere, oss med til den tyske landsbygda sommeren 2010, til det fiktive lille tettstedet Unterleuten in the middle of Brandenburg, ca. 10 mil fra Berlin. Her har de fleste familier bodd i generasjoner, og gamle konflikter fra tvangskollektiveringen i 1945 er fortsatt like levende som om muren aldri skulle ha falt. Og midt i heksegryta av gamle, sinte menn som fortsatt husker en hver urett de mener seg å ha bli utsatt for, av ektefeller som har følt seg undertrykt og utnyttet i årtier, av yngre generasjoner som fortsatt sliter med å finne fotfestet i kapitalismen som har gjort sitt inntog i Unterleuten hvor alle jobber på samme sted og drikker på samme kneipe plasserer forfatteren to innflytterpar som har lagt mas og kjas i storbyen bak seg for å finne fred og idyll på landet. Her vil de ale opp hester hhv. vie sitt liv til å beskytte utrydningstruede fuglearter.
 

Men forgreninger av gamle maktkamper setter en effektiv stopper for alt som kan minne om fredelig landliv, og dermed blir også innflytterne trukket inn i ei myr av gammelt hat og gift – slett ikke bare i symbolsk betydning: Unterleuten er nemlig bygd på nedgravd miljøfarlig avfall fra DDR-tida. Det koker under lokket av årelange maktkamper og misforståelser, men lokket ligger fortsatt på landsbygryta. Helt til det kommer for en dag at det planlegges en stor vindmøllepark i Unterleuten. Da lar landsbyboerne, både gamle og nye, den siste rest av sivilisasjon og medmenneskelighet fare – og Juli Zehs vanlige tilbøyelighet til å bygge elementer fra kriminalromanen inn i tekstene sine kommer til sin fulle rett.
 
Juli Zeh bruker indre monolog og lar i tur og orden alle beboerne i Unterleuten kommer til orde; slik skaper hun en polyperspektivisk roman med tydelige profiler, humor og satirisk brodd, og leseren lar seg vikle inn i akkurat samme forvirrende intrigenett som Unterleuten-beboerne befinner seg i. Hva er sant? Hva er løgn? Hvem skal vi tro på? Resultatet er en bredt anlagt samfunnsroman, kritisk, besk, satirisk, humoristisk og med en kraftig stigende spenningskurve – etter min mening Juli Zehs aller beste roman til nå. 
"Mit Unterleuten schafft sie ein Bild gestriger und heutiger Zustände im Großen und im Kleinen, berührende und schreckliche Schicksale, eine Erzählung über Moral, Gemeinwohl und Eigeninteressen – ein Lesevergnügen", skriver Klaus Zeyringer i sin omtale i Der Standard.
Les mer om Juli Zeh på Tyskbokhylle: om romanen Nullzeit, om barneboka Das Land der Menschen og som månedens forfatter.
Juli Zeh: Unterleuten (Luchterhand 2016)

Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen