Dienstag, 8. März 2016

Prisbelønt psykodrama: Filmen "Ich seh ich seh"



Sommer i den østerrikske provinsen. Ved bredden av en liten innsjø ligger en moderne og svært påkostet enebolig i idylliske omgivelser. Det er langt til nærmeste nabo. Maisåkre og skogsområder skjermer huset fra innsyn.

I huset bor to eneggede tvillinggutter, Elias og Lukas, ca. ti år gamle (spilt av tvillingene Elias og Lukas Schwarz). De er alltid sammen, kommuniserer uten ord, er koordinert i ett og alt. Kun forskjellig farge på T-trøyene gjør at man holde dem fra hverandre – i tillegg til at det synes å alltid være Elias som snakker med andre, mens Lukas hvisker til broren som i sin tur taler tvillingenes felles sak. Moren deres (spilt av Susanne Wuest) har nettopp kommet hjem fra sykehuset. Hodet hennes er pakket inn i bandasjer, og hun gir streng beskjed om at hun trenger mye ro og hvile den nærmeste tiden for at sårene etter det som tydeligvis har vært en plastisk operasjon skal gro. 

  
Moren er riktignok hjemme igjen, men likevel ikke helt til stede. Bak bandasjene er det knapt mulig å gjenkjenne individuelle trekk; det er som om det går et spøkelse gjennom huset. Tvillingene savner moren sin, både oppmerksomheten hennes, men også ansiktet hennes bak bandasjene. Både bandasjene og hennes aggressive væremåte gjør at de etter hvert mener at det ikke er moren deres som befinner seg bak de hvite gasbindene, men en annen kvinne som har tatt morens plass. De blir mer og mer besatt av å finne ut hvem den angivelige fremmede kvinnen er og hvor den riktige moren deres er. Til slutt bestemmer de å finne løsningen på mysteriet: De binder kvinnen fast til sengen hun sover i og vil true sannheten ut av henne. Barnas kjærlighet til moren går fra barnlige forsøk på å få hennes oppmerksomhet til trass og opposisjon, og slår til slutt over i aggresjon og skremmende adferd med fatale følger.

Bilde fra hna.de
  
Filmen skaper en intens fortettet spenning, ikke minst kontrastene mellom bilder som spenner fra vakre naturmotiv til groteske close-ups holder tilskueren på tå hev. Dialogen er knapp, men full av det uuttalte og det fortiede. Realitet og drøm, mareritt og fantasi går over i hverandre, og filmen synes å stille langt flere spørsmål enn den gir svar på. Og midt i denne veven av kjærlighet og hat, angst og maktkamp, mareritt og landlig idyll befinner det seg en dyster hemmelighet. "Ein kunstvoll unterkühltes, wirkungsvolles Horrorfilmrätsel", skrev Isabella Reicher i sin omtale i Der Standard. "Es ist das, was sich im Unsichtbaren dieses Films abspielt, das in den Bann zieht. Mit einem Drehbuch, das so gut wie keine Dialoge enthält, gelingt es den Autoren lang, den Zuschauer völlig darüber in der Schwebe zu halten, welche Geschichte sich eigentlich vor seinen Augen abspielt", slik formulerer Barbara Schweizerhof sine inntrykk i Die Presse.
Bilde fra diepresse.at

Debutspillefilmen til Veronika Franz og Severin Fiala har vunnet tallrike priser, og fått entusiastisk omtale ikke bare i Østerrike, men også i Tyskland, Storbritannia og USA. Den var Østerrikes Oscar-bidrag i 2016, men nådde ikke opp blant de beste fem utenlandske filmene. Men da Österreichischer Filmpreis 2016 ble delt ut, vant filmen prisene for Bester Spielfilm, Beste Regie, Beste Kamera, Beste Maske og Bestes Szenenbild.
Her er filmens hjemmeside, med blant annet trailer.

Ich seh ich seh (Ö 2014)

Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen