Donnerstag, 21. Januar 2016

Gamle hemmeligheter i Berlin: Elisabeth Herrmanns "Das Kindermädchen"


Kjærlighet og karriere
Joachim Vernau stammer fra enkle kår i Berlin. Men den unge juristen er ansatt i et gammelt og velansett advokatfirma og forlovet med Sigrun Zernikow, datteren til Utz von Zernikow, som eier praksisen. Sigrun er politiker midt i valgkampen; hun sikter mot å bli byråd i den nye Berlin-regjeringen. Hun er vakker og ærgjerrig, og planlegger nå bryllup – strategisk lagt noen uker før valget – med samme politiske teft som hun i sin tid brukte da hun kuttet ut "von" foran etternavnet. Man gjør ikke politisk karriere i Berlin ved å vise til at man kommer fra gammel adel.

Hvem var Natalja?
Joachim er forelsket, ambisiøs og klar for både ekteskap og videre karriere. Han reagerer riktignok med forundring på at familien von Zernikow synes å ha mange hemmeligheter og tradisjoner han ikke ser meningen med, men han forsoner seg med at slik er det vel hos gammel adel og ser heller på det som en kuriositet enn et problem. Helt til han en dag møter en gammel kvinne i hagen utenfor advokatpraksisen. Hun gir ham et tynt papir med kyrilliske bokstaver og ber ham gi dette til Utz. Og hun nevner et navn, Natalja, som får Joachims vordende svigerfar til å blekne.


Gamle hemmeligheter
Joachim begynner å stille spørsmål. Zernikow-familien tier. Og den unge mannen reagerer ikke slik som svigerfamilien ønsker: Han avfinner seg ikke med situasjonen, men han begynner å grave. Undersøkelsene hans fører ham tilbake til Berlin i 1945, da von Zernikow-familien hadde en barnepike fra Ukraina. Natalja, som var den som tok seg av unge Utz mens moren var opptatt med sine elskere og faren ved fronten, forsvant sporløst mot slutten av krigen. Et gammelt dokument belegger tilsynelatende at hun er død, men dette stemmer ikke med det den gamle kvinnen Joachim så i hagen, forteller. Hvorfor vil ikke Zernikow-familien vedgå at de – som mange andre – hadde en ukrainsk barnepike? Og hvilke andre historier skjuler seg bak familiens taushet? 

Når fortiden banker på
I sin første kriminalroman med Joachim Vernau i hovedrollen knytter Elisabeth Herrmann sammen fortid og nåtid. Utgangspunktet danner det historiske faktum at mange velstående tyske familier hadde russiske eller ukrainske barnepiker, en form for tvangsarbeid som fortsatt er lite debattert i offentligheten. Også Zernikow-familiens hemmeligheter knyttes opp til en aktuell diskusjon, nemlig såkalt "Arisierung" og kunsttyveri.

Humor og Berliner Schnauze
Das Kindermädchen har høyt tempo, mange dramatiske situasjoner, slåsskamper, et omfattende persongalleri med mange krangler og forsoninger. Herrmann kunne kanskje ha redusert noe på både persongalleri, klisjeer og actionscener, men samtidig er romanen spennende – og ikke minst humoristisk med sin umiskjennelige Berlin-tone. For Das Kindermädchen er også en saftig Berlin-roman.

Serien om Joachim Vernau
Das Kindermädchen, som kom ut for første gang ut i 2005, var opptakten til en serie på foreløpig fire kriminalromaner med advokat Joachim Vernau: Die siebte Stunde (2007), Die letzte Instanz (2009) og Versunkene Gräber (2013). Serien (regi: Carlo Rola) er filmatisert med Jan Josef Liefers i hovedrollen.


Andre kriminalromaner med liknende tematikk
Fortidens lange skygger er et populært tema i tysk samtidskrim. Les mer på Tyskbokhylle om f.eks. Birgit Ebberts Brandbücher, Mechthild Borrmanns Wer das Schweigen bricht og Jörg Gustmanns Rassenwahn.

Elisabeth Herrmann: Das Kindermädchen (Goldmann 2007)

Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen