Freitag, 16. Oktober 2015

Med kabriolet gjennom Bukarest: Dana Grigorceas "Das primäre Gefühl der Schuldlosigkeit"


Tysk åpner dører
Noe av det jeg syns er veldig spennende med å være tyskkyndig, er at språket og kulturen gir en inngangsbillett også til andre land hvor det snakkes tysk, blant annet til den tyskspråklige minoriteten i Romania. Minst like spennende er det at det etter hvert er mange forfattere med andre førstespråk enn tysk som har slått seg ned i Tyskland, Østerrike eller Sveits og som bidrar utmerket til den nye tyskspråklige samtidslitteraturen. Blant de forfatterne jeg gleder meg til å følge framover, er Dana Grigorcea, født i Bukarest i 1979, bosatt i Zürich siden 2007.

Dana Grigorcea
Dana Grigorcea var blant deltakerne som konkurrerte om den prestisjetunge Ingeborg-Bachmann-prisen 2015. Nå vant hun ikke den (den gikk i år til Nora Gomringer), men hun fikk 3sat-prisen med seg hjem. Grigorcea er også nominert til årets Schweizer Buchpreis, som deles ut i november. 

  
Das primäre Gefühl der Schuldlosigkeit
I Klagenfurt, hvor Ingeborg-Bachmann-prisen deles ut, leste forfatteren et utdrag av romanen Das primäre Gefühl der Schuldlosigkeit. I romanen med den poetiske tittelen tar hun leseren med til hjembyen Bukarest etter revolusjonen. Vi møter den unge kvinnen Victoria som jobber i en bank i sentrum av byen. Etter et bankoverfall blir Victoria nærmest mot sin vilje sykmeldt slik at hun skal komme seg etter den traumatiske opplevelsen. Dermed får hun mye fritid, som hun tilbringer med streiftog i byen – både alene, sammen med venner fra tidligere og med kjæresten Flavian.

Streiftog gjennom Bukarest
Streiftogene rundt i Bukarest danner et fragmentarisk nett av barndomsminner, refleksjoner over egen familiehistorie og over hvordan det var å leve under Ceaușescus diktatur. Barndomsminner og fortellingene fra familiehistorien to generasjoner bakover i tid eksisterer ikke i noe politisk vakuum, men er tett forbundet med Romanias historie, noe som i seg selv gjør teksten spennende. Das primäre Gefühl der Schuldlosigkeit er "ein hinreißendes Rumänien-Portät, das in der Erregung des rumänischen Volkes kulminiert, das sich nach Freiheit und Veränderung sehnt", skriver litteraturkritikkeren Ijoma Mangold i Die Zeit.

Veivalg
Samtidig leser jeg Das primäre Gefühl der Schuldlosigkeit som en roman om veivalg. Veivalgene er riktignok av personlig art – foreldrenes beslutning om å forlate Romania til fordel for Sveits, Victorias beslutning om senere å reise tilbake til Bukarest – men de springer ut av landets historie: Ingen lever i et politisk vakuum, vår egen historie og våre veivalg henger sammen med de betingelsene vi lever under. Og ingen veivalg kan viske ut fortiden og historien vi bærer med oss: Når Victoria går gjennom gatene i Bukarest i romanens nåtid, ser hun samtidig gatene fra sin egen barndom. Veivalgene i Das primäre Gefühl der Schuldlosigkeit symboliseres av streiftogene gjennom et sommerlig Bukarest, til fots, på sykkel, med barndommens buss nummer 368 og i Flavians kabriolet, og avsluttes med at Flavian frir til Victoria på en fortausrestaurant i nærheten av Ceaușescus marmorpalass. Humor og alvor, burleske og groteske elementer, drøm og virkelighet, nåtid og fortid veves poetisk sammen. "Hier kommt alles zusammen, was gute Literatur ausmacht: Witz, Komik, Tragödie, Poesie, Melancholie, Trauer, Elend, Liebe", mener Roman Bucheli i Neue Zürcher Zeitung.


Vil du bli kjent med mer tyskspråklig litteratur skrevet av forfattere som opprinnelig kommer fra Romania? Les mer på Tyskbokhylle om Catalin Florescu, Karin Bruder og naturligvis Herta Müller.

Dana Grigorcea: Das primäre Gefühl der Schuldlosigkeit (Dörlemann Verlag 2015)

Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen