Empfohlener Beitrag

Temaside for tyskspråklig samtidslitteratur i Store norske leksikon

Vil du oppdatere deg på tyskspråklig samtidslitteratur på en enkel måte? Store norske leksikon har nå lagd en temaside om tyskspråklig litte...

Dienstag, 22. September 2015

1934: Fem barn, fem skjebner: Anna Gmeyners "Manja" (1938)


En natt i 1920
En natt i 1920 unnfanges fem barn: Franz, Harry, Heini, Karl og Manja. Omstendighetene rundt unnfangelsene er like ulike som de sosiale forholdene de fire guttene og den ene jenta fødes inn i. Mens Franz og Harry er resultatet av to kjærlighetsløse ekteskap i en småborgerlig og politisk opportunistisk hhv. en velstående familie, vokser Heini og Karl opp med foreldre som elsker hverandre og barna, men i helt ulike sosiale miljøer: Heinis far er lege, Karls far arbeider, begge guttenes foreldre er rakryggede motstandere av den framvoksende nasjonalsosialismen. Manja er resultatet av en eneste natt mellom et ungt jødisk par; hun vokser opp i et fattig polsk-jødisk hjem uten sin biologiske far og er på mange måter en outsider i den tyske byen. Tilfeldighetene vil at de fem mot alle odds blir venner.


Fem venner
Handlingen i Manja. Ein Roman um fünf Kinder utspiller seg i en tysk by i tidsrommet 1920-1934 og tar utgangspunkt i livene til de fem barna og familiene deres. I sentrum står det sterke vennskapet mellom barna, det hemmelige stedet deres ved en gammel mur som i fantasien blir til et eventyrrike og danner bakteppet for lek, fortrolighet og drømmen om evig vennskap – symbolisert gjennom de fem stjernene i W-formasjon i stjernebildet Kassiopeia. Men vennskapet settes på harde prøver: foreldrenes politiske og moralske holdninger og den nasjonalsosialistiske ideologien som setter seg fast i hodene deres. Til slutt setter brutaliteten som følger den politiske utviklingen en stopper for det vennskapet som skulle vare livet ut.

Manja er ingen barnebok, men en bok om barn og hvordan de blir kasteball for politiske ideologier og moralsk unnfallenhet. Og det er nettopp Gmeyners utrolige evne til å skrive seg inn i barns univers som griper leseren: "Da ist […] die Gabe der Au­torin, sich in Kinder hinein zu ver­setzen. Ich denke an ihre lie­be­vollen und poe­ti­schen De­tail­be­schrei­bungen. Der Leser taucht re­gel­recht ein in kind­liche Er­fah­rungs­welten. Man kann hier Dinge ent­de­cken, die wir alle kennen – ent­weder noch von uns selbst oder von un­seren ei­genen Kin­dern. Mich be­rührte sehr, wie die fünf Kinder – Karl, Heini, Harry, Franz und Manja – ver­su­chen, sich gegen die El­tern und gegen die Wid­rig­keiten der Zeit zu stellen. Sie trotzen um ihrer Freund­schaft zur Jüdin Manja willen der na­tio­nal­so­zia­lis­ti­schen Ideo­logie und Pro­pa­ganda. Den­noch bleiben sie Ge­fan­gene ihrer Zeit und So­zia­li­sa­tion." Slik beskriver skuespilleren Iris Berben  sin egen fascinasjon ved første møte med teksten. 

"Dieses Buch berührt mein Herz"
Stilistisk bærer Manja preg av den tiden den ble skrevet i, og noen av dialogene og de indre monologene kan virke litt oppstyltet og støvete på dagens lesere. Men det gir teksten bare et visst patina, som ikke på noen måte overdøver barnas glede og smerte, lengsler og redsler. "Dieses Buch berührt mein Herz", sa Iris Berben etter at hun hadde lest inn Manja som lydbok.

Anna Gmeyner: en litterær gjenoppdagelse
Anna Gmeyner (1902-1991) var en kjent og produktiv eksilforfatter, hvis verk etter hvert gikk ble glemt, men nå er i ferd med å bli gjenoppdaget. Hun ble født i Wien i 1902 i en jødisk familie. Da nasjonalsosialistene kom til makten i 1933, oppholdt Gmeyner seg i Paris og reiste ikke tilbake til Berlin, hvor hun hadde bodd siden 1925. Senere flyttet hun til Storbritannia hvor hun ble for godt. Anna Gmeyner var en anerkjent eksilforfatter, som skrev både for barn og voksne, romaner, teaterstykker og sangtekster som blant annet Hans Eisler satte musikk til. Fra 1960-tallet av valgte hun å skrive på engelsk. 

Anna Gmeyner.
http://derstandard.at/1237227486356/Die-Erfahrung-eines-Lebens

Manja kom ut i 1938 på det betydningsfulle eksilforlaget Querido i Amsterdam, den ble også oversatt til andre språk – og så ble den glemt. Først i 1984 kom boka ut på et tysk forlag (Persona i Mannheim), men det skulle likevel ta tid før den ble kjent for et større publikum. Da den kjente skuespilleren Iris Berben i 2006 leste teksten inn som lydbok, ble det et gjennombrudd, og i 2014 publiserte velrennomerte Aufbau Verlag romanen. Manja er en av de store eksillitterære gjenoppdagelsene ­– "Eine Neuauflage einer der bedeutendsten Romane der Exilliteratur", mente anmelderen i Der Tagesspiegel, "Es ist ein Klassiker der Exilliteratur", roste Sabine Rohlfs i Berliner Zeitung (begge sitat hentet herfra).

Anna Gmeyner: Manja. Ein Roman um fünf Kinder (Aufbau 2014)

Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen