Empfohlener Beitrag

Temaside for tyskspråklig samtidslitteratur i Store norske leksikon

Vil du oppdatere deg på tyskspråklig samtidslitteratur på en enkel måte? Store norske leksikon har nå lagd en temaside om tyskspråklig litte...

Montag, 17. August 2015

På kanten av stupet: Filmene "Victoria" og "Ab jetzt kein Zurück"


Victoria
Victoria, en ung spansk kvinne, har bodd noen måneder i Berlin, men savner venner. En natt på vei hjem fra et utsted møter hun en fire unge tyske menn, de begynner å snakke sammen, hun blir med dem opp på et tak for å se utover Berlin by night – og det blir raskt klart at det gnistrer mellom Victoria (spilt av Laia Costa) og Sonne (Frederick Lau). Sonne tilbyr seg å følge henne hjem, det vil egentlig si til kaffebaren hvor hun jobber, – så langt kunne historien vært en klassisk opptakt til en romanse. Men plutselig får Sonne en telefon fra en av kameratene, som trenger hjelp. Guttegjengen, som solidarisk stiller opp for hverandre, også når det innebærer en kriminell handling, trenger en sjåfør, og Victoria tilbyr seg. Det som begynte som flørt og moro blir plutselig til noe helt annet. Natten får fatale følger. 

  
Filmen, som ble en kultfilm nærmest over natten da den ble vist på Berlinalen i februar 2015, skiller seg ut gjennom sin filmestetikk: Hele filmen består av en eneste takning, som varer i 140 minutter. Norske Sturla Brandth Grøvlen, som stod bak kameraet, ble belønnet med "den Silbernen Bären" i Berlin. Mottakelsen av filmen har vært fantastisk positiv, superlativer i massevis; filmen spås allerede nå å gå inn i filmhistorien som en verdig arvtaker Lola rennt (Tom Tykwer med Franka Potente i hovedrollen 1998).

Personlig brukte jeg litt tid på å komme inn i formen. Jeg syns dialogene ble noe gjentakende og kjedelige (årsaken er nok at mye er improvisert), kanskje også fordi dialogen hovedsakelig er på ikke altfor god (men realistisk) engelsk – Victoria kan ennå ikke tysk, og jeg syns Victoria var litt vel naiv, selv om man trekker fra for en gryende forelskelse. Men så ble det spennende. Filmen utvikler en enorm puls og høyt tempo, og det er nesten umulig å ikke la seg rive med i det tragiske dramaet som utspiller seg.
"Absolut gigantisch", skriver Wenke Husmann i sin anmeldelse i Die Zeit: "Sicher. Diese ganze 'hirnrissige Schwachsinnsidee', wie der Regisseur Sebastian Schipper sein jüngstes Filmprojekt liebevoll nennt, hätte nie funktioniert, wenn er darin nicht auch so eine rasante Geschichte erzählt hätte: von einem süßen, aber ganz schön toughen Mädel und von vier ziemlich schweren Jungs, die erst ordentlich Party machen, dann eine Bank überfallen und schließlich durch das Berliner Morgengrauen fliehen.  […] So aber ist Victoria ein Film, der das deutsche Kino nachhaltig durchrütteln wird".

Les mer om filmen her.

Von jetzt an kein Zurück
Den østerrikske regissøren Christian Frosch tar oss med til en liten tysk provinsby, året er 1968. Ruby (Victoria Schulz) og Martin (Antok Spieker) forelsker seg i hverandre, bindes sammen av ønsket om å komme vekk fra småbyen og foreldrene, om å oppdage verden og få et nytt og spennende liv. Særlig Ruby er desperat etter å komme vekk: Farens maktmisbruk tyranniserer hele familien. En dag låner Martin mopeden til en kamerat, og det unge paret føler seg levende som aldri før der de suser langs veien. Et trafikkuhell setter en stopper for flukten. Etter få timer er de tilbake igjen der de var – men nå strammer både foreldre og skole tøylene. Ruby blir sendt til et katolsk internat, beryktet for streng oppdragelse og med spesialitet å få unge kvinner tilbake igjen på den svært smale vei. Martin blir sendt til en oppdragelsesanstalt for gutter, et slags Bastøy på fastlandet. Begge institusjonene kan i beste fall betraktes som oppbevaringsanstalter, her hersker det en kustus som er basert på nedverdigelse, maktmisbruk og mangel på tillit. Det Ruby og Martin opplever, hver på sin kant, kjenner vi igjen fra blant annet Ulrike Meinhofs Bambule (1970), en film om hvordan "Heimerziehung" fungerte i praksis og hvordan de som egentlig skulle oppdra og støtte unge mennesker målbevisst ødela dem. Det er neppe noen tilfeldig at flere av medlemmene i Rote Armee Fraktion kom nettopp fra slike anstalter. Og heller ingen tilfeldighet at Rubys frisyre og solbriller til forveksling likner på Ulrike Meinhofs.

  
For Ruby og Martin er den brutale atskillelsen og forbud mot all kontakt traumatisk. Senere møtes de igjen, preget av det de har opplevd, men forsøker å knytte båndet som en gang var der sammen igjen.

Les mer om filmen her.

Victoria og Ab jetzt kein Zurück er to filmer som på mange måter utfyller hverandre: ungdom, forelskelse, frihetsønsker, behovet for både å bryte og teste ut egne grenser, men også filmer som forteller  hvor raskt en situasjon kan snu fra å være spennende til å få fatale følger. Jeg likte Ab jetzt kein Zurück best, fordi den gir et innblikk i hvor sterkt autoritær oppdragelse fortsatt stod på 60-tallet og i de såkalte forbedringsanstaltene, men også fordi den har en mer kompleks handling, som viser hovedpersonenes bakgrunn og motivasjon, og langt bedre dialog (og her snakkes det tysk, ikke dårlig engelsk) enn i Victoria. Selv om jeg ser at Victoria nok kanskje blir stående som en kultfilm og etter hvert moderne klassiker lengre enn Ab jetzt kein Zurück.

Victoria (D 2015)

Von jetzt an kein Zurück (D/Ö 2014)

Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen