Montag, 24. August 2015

Ny drapsgåte i Salzburg: Ursula Poznanskis "Stimmen"

Hadde noen for tre-fire år siden sagt at en av mine favorittkrimserier skulle utspille seg i fredelige Salzburg, hadde jeg neppe hatt noe annet enn hånlige snøft til svar. Men nå kaster jeg meg begjærlig over enhver Salzburg-krim – så lenge forfatteren heter Ursula Poznanski. Heldigvis skriver damen raskt. Under to år etter Blinde Vögel er hun igjen ute med en ny krim om politietterforskerne Beatrice Kaspary og Florin Wenninger: Stimmen


På en psykiatrisk institusjon i Salzburg blir en ung lege funnet død. Liket er ille tilredt; i halsen stikker en metallgjenstand, og på den døde kroppen har noen dandert fem plastkniver i sterke farger, en kulepenn og en kam. I blodet på gulvet finner politiet merkelige spor, som viser seg å stamme fra den som har funnet ham, en mannlig pasient, sterkt traumatisert, som hører stemmer som både truer ham og befaler ham å gjøre ting han egentlig ikke vil. Mens politiet begynner med å sikre spor og følge sine vante rutiner, blir pasientene mer og mer urolige, og legeteamet gjør alt for å beskytte sine pasienter. Særlig én: en overvektig kvinne uten språk, uten mimikk og tilsynelatende også forhistorie. Hvis fingeravtrykk politiet finner på plastknivene som var lagt i kunstferdig mønster på legekittelen til den døde mannen.

Salzburg-politiet strever med å få innpass på sykehuset. Legene vil verne både pasientene og seg selv, og vitneutsagn fra de til dels tungt medisinerte pasientene er vanskelige å få tak på. Da Beatrice og Florin ser nærmere på biografien til enkelte av pasientene, danner det seg raskt linjer tilbake til gamle kriminalsaker, blant annet en overgrepssak, en barnemishandling og ikke minst en forbindelse til en av de mest dramatiske hendelsene i Salzburg i nyere tid: I en kjeller på et gammelt gårdsbruk fant politiet ved en tilfeldighet en ung kvinne, lenket fast og misbrukt av sin egen far gjennom mange år. Kan det være en sammenheng mellom en av de gamle sakene og drapet på den unge legen, som få dager før sin død hadde antydd til en venn at det skjedde ting på institusjonen som ikke tålte dagens lys? Og snart skjer det flere dødsfall på sykehuset.

 
Beatrice Kaspary, enslig tobarnsmor med en svært krevende eks-mann, har mye bagasje, som fortsatt er med, men uten at forfatteren kjeder rutinerte lesere med å gjenta for mye – den som lurer og som ikke har lest de to første bøkene i serien, må rett og slett gå tilbake til start. Det samme gjelder Florin Wenninger, Beatrices kollega, etter hvert nære venn – og kanskje også mer enn bare enn venn. Og dette er én av grunnene til at jeg syns Poznanski skriver godt (i tillegg til svært spennende plot): Hun gir sine etterforskere troverdige biografier som leserne får ta del i, men balanserer fortsatt bra på stram line mellom velkonstruerte krimplott i sentrum og hovedpersonenes privatliv. Stimmen er, i likhet med de to første bøkene i serien, en pageturner med høyt tempo, mye action og et plot som utvikles på en overbevisende måte.

Les Tyskbokhylle-omtale av de to første Poznanski-krimmene her: Fünf og Blinde Vögel.

Ursula Poznanski: Stimmen (Rowohlt 2015)

Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen