Montag, 10. August 2015

Å være tysk og svart: Theodor Michaels "Erinnerungen eines Afro-Deutschen"


Vi sier ofte at en historisk feil Tyskland ikke begikk, var å bli en stor kolonimakt. Riktignok hadde landet noen få kolonier, som kom sent, blant annet på grunn av Otto von Bismarck desinteresse, men disse spilte en langt mindre rolle for Tyskland enn for andre land. Blant de mest kjente var Deutsch-Südwestafrika, Deutsch-Ostafrika, Togo og Kamerun. Fra disse områdene kom det i tiden før Første verdenskrig mennesker som bosatte seg i Tyskland, som giftet seg og fikk barn – og som slett ikke vurderte å flytte tilbake til Afrika etter at Tyskland måtte gi avkall på koloniene i forbindelse krigsoppgjøret etter Første verdenskrig. Hvordan kan det ha vært å leve i Tyskland på 30- og 40-tallet som en av få med mørk hud?

  
En som svært godt vet hvordan det var og som også har fortalt om det er Theodor Michael. Theodor Michael blir født i Berlin i 1925 som den yngste av fire søsken. Moren er tysk, faren kommer fra Kamerun. Da Theodor var ett år, dør moren, og faren blir igjen med fire barn. For å livnære seg reiser familien rundt og opptrer på såkalte Völkerschauen (jf. "negerlandsbyen" i Oslo i 1914), de tar også småroller i filmproduksjoner, jobber på sirkus og livnærer seg så vidt det bærer gjennom å opptre i "eksotiske" roller. Men både arbeidsløshet og sykdom gjør at faren etter hvert ikke klarte å ta vare på barna. De to eldste reiser til Frankrike for å jobbe som sirkusartister, de to yngste blir igjen i Berlin, delvis hos fosterfamilier, delvis på barnehjem.

Etter hvert som nasjonalsosialismen fester grepet i Tyskland, blir det enda vanskeligere enn før å være svart. Theodor lider under diskriminering og rasisme, samtidig som han nekter å la seg tvinge i kne: Han er født i Tyskland, morsmålet hans er tysk, han føler seg tysk og ser seg selv som en tysker på lik linje med alle andre. Men da han ikke lenger får gå på skolen, og det i tillegg blir nærmest umulig for ham å få jobber for å tjene til livets opphold, blir situasjonen nærmest utholdelig. Den unge gutten mister selvtilliten, blir syk, opplever en langvarig og dyp identitetskrise og føler seg mer og mer degradert til en uønsket person.

Theodor Michael overlever på mirakuløst vis nasjonalsosialismen – bare for å bli mistenkt for kollaborasjon av de allierte etter krigens slutt. Men en forelskelse gjør at livsgnisten tennes igjen etter krigens slutt. Levende beskriver han møtet med de svarte amerikanske soldatene, nøden i Etterkrigstyskland, hvordan den lille familien strever for å få endene til å møtes og hvordan dette tærer på forholdet til Friedel, om kunnskapstørst, skuespillerengasjement og jakten på strøjobber helt til han til slutt blir etablert som embetsmann i Bundesnachrichtendienst (BND). 

Bilde: http://www.dtv.de/autoren/theodor_michael_16729.html

Theodor Michaels erindringer gir leseren innblikk i et nesten glemt kapittel av tysk historie, nemlig de tyske koloniene og hvordan skjebnen ble til de afrikanerne som reiste til Tyskland, slo seg ned der og ble integrert i samfunnet – og til deres barn, som ble født der og vokste opp som tyskere. Forfatteren lykkes i å kombinere det personlige med bred historisk og politisk innsikt. Samtidig viser boka hverdagsrasismen i etterkrigstiden, ikke et isolert tysk fenomen. Men mest av alt formidler Theodor Michael sin sterke vilje og sitt ukuelige pågangsmot; Deutsch sein und schwarz dazu er et glødende innlegg for retten til å selv velge sin egen identitet, for respekt og toleranse, mot fremmedfrykt og rasisme.

Deutsch sein und schwarz dazu kom ut for første gang i 2013, og har senere blitt trykket i flere opplag. Hør et utdrag av boka her, lest av forfatteren selv. Vil du vite mer om de tyske koloniene, kan du klikke her.

Theodor Michael: Deutsch sein und schwarz dazu. Erinnerungen eines Afro-Deutschen (dtv 2015)

Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen