Empfohlener Beitrag

Temaside for tyskspråklig samtidslitteratur i Store norske leksikon

Vil du oppdatere deg på tyskspråklig samtidslitteratur på en enkel måte? Store norske leksikon har nå lagd en temaside om tyskspråklig litte...

Freitag, 8. Mai 2015

Günter Grass – relektyre


Da Günter Grass (1927-2015) døde 13. april i år, forsvant en av kjempene i tysk litteratur- og samfunnsliv. Forfatter, billedhugger, grafiker, maler, samfunnsrefser, engasjert borger, provokasjon, prøvesten og mentor for yngre forfatterkolleger – Grass ruvet i etterkrigslitteraturen. Han etterlater seg ikke bare et omfattende publisert verk, men også store mengder upublisert materiale – bokmanuskript, brev, dagbøker, så verken Grass-lesere eller Grass-forskere kommer til å måtte lese tomhendt framover. 


Jeg tok fram, nesten helt tilfeldig valgt, to Grass-tekster fra bokhylla for posthum relektyre. Katz und Maus og Im Krebsgang, begge noveller, blant Grass’ kortere tekster. Katz und Maus, publisert i 1961, er en fragmentarisk oppfølger til Die Blechtrommel (1959), mellomstykket i den såkalte Danziger Trilogie, som avsluttes med Hundejahre i 1963. 
  
Katz und Maus
I Katz und Maus får vi ta del i glimt fra en oppvekst i Danzig under Andre verdenskrig. Jeg-fortelleren Pilenz tenker tilbake, særlig på skolekameraten Mahlke, gutten med det framtredende adamseplet, som de en gang narret en katt til å tro var en mus, gutten som var en outsider og som egentlig kun utmerket seg på én måte, nemlig gjennom å være en ypperlig svømmer og dykker. Somrene ble tilbrakt ute på et gammelt vrak som guttene og jenta Tulla Pokriefke – som dukker opp igjen i Im Krebsgang    utforsket. Mahlke tilbrakte mer tid under enn over vann, og etter hvert oppdaget han hvordan han kunne komme seg inn i et rom inne i båten hvor tiden siden forliset hadde stått stille og hvor han så innredet sin egen hemmelige hule, en luftboble under vann som ingen andre klarte å få tilgang til.


Men krigen setter andre krav enn dykking til de unge guttene. Etter å ha blitt utmerket for mot og tapperhet i slagene ved Kursk og Charkow vender Mahlke tilbake til Danzig på permisjon. Han ønsker å holde en tale for elevene på sin gamle skole, men blir nektet dette. Sint og skuffet bestemmer han seg for å desertere og ber Pilenz om hjelp. Det ender med at Pilenz ror ham ut til det gamle vraket hvor de i sin tid lekte; i sin gamle hule i båtens indre planlegger Mahlke å gjemme seg. Da Pilenz en dag senere ror ut til vraket, er det ingen tegn etter Mahlke.

Im Krebsgang
Unge Tulla Pokriefke, intet for øyet og innpåsliten, dukker mange år senere opp i Im Krebsgang (2002). Også her er hun, som i Katz und Maus og i Hundejahre en bifigur. I mellomtiden har hun både blitt mor og bestemor. Da Tulla Pokriefke i januar 1945 måtte forlate Danzig, var hun høygravid. Sammen med kanskje så mange som 10.000 andre passasjerer gikk hun ombord på skipet Wilhelm Gustloff som skulle bringe dem vestover. Men Gustloff kom aldri fram til bestemmelsesstedet. Noen timer etter avgang ble det overfylte skipet truffet av tre torpedoer fra en sovjetisk ubåt. Rundt 9000 mennesker, de fleste kvinner og barn, druknet. Tulla Pokriefke hører med blant de få som ble reddet, men sjokket satte i gang fødselen, og sønnen, Paul, kommer til verden midt under forliset.


Og det er nettopp Paul Pokriefke, mannen med den skjebnesvangre bursdagen 30. januar 1945, som forteller oss, som jeg-forteller, den fragmenterte historien, både om skipet og mannen som ga navn til skipet, nemlig Wilhelm Gustloff (1885-1936), overbevist nasjonalsosialist og leder for NSDAPs utenlandsorganisasjon i Sveits, og om David Frankfurter, en medisinstudent med jødisk familiebakgrunn, som drepte Wilhelm Gustloff Davos i 1936. Gjennom attentatet ble Gustloff en av nasjonalsosialismens mange martyrer og ga navn til det en gang så staselige skipet, som blant annet seilte som passasjerskip langs norskekysten.

Paul Pokriefke, gjennom sin biografi bundet til skipet for alltid, er journalist og recherecher nå skipets historie. På nettet kommer han over et nettsted med det urovekkende navnet blutzeuge.de, hvor nasjonalsosialistisk tankegods blir spredd og hvor nettopp senkningen av Wilhelm Gustloff spiller en sentral rolle. Pokriefke følger utviklingen på nettstedet tett. Og på merkelig vis synes hans egne undersøkelser å løpe parallelt med meningsutvekslingen på nettstedet, men med en ganske annen politisk holdning. Etter hvert stusser han over en del besynderlige sammenhenger mellom sin egen historie og det som kommer fram på nettstedet – og det viser seg at eieren av domenet blutzeuge.de er langt nærmere enn han tror.

Litteratur og tabuer
Im Krebsgang er blant Grass’ mest leste verk. Og det var en av de aller første tyske bøkene som våget seg inn på tabuområdet tyske offer i Andre verdenskrig. W. G. Sebald (1944-2001) gikk opp veien med sitt omfattende essay Luftkrieg und Literatur (1999), men Grass er blant de aller første som våger ta i denne den gang betente tematikken. Allerede i 2000 tar han opp denne hvite flekken i den offentlige diskursen i en tale: „Als beunruhigend empfand er, ‚wie spät und immer noch zögerlich an die Leiden erinnert wird, die während des Krieges den Deutschen zugefügt wurden’. In der Nachkriegsliteratur habe die ‚Erinnerung an die vielen Toten der Bombennächte und Massenflucht’ nur wenig Raum gefunden.“ I Im Krebsgang lykkes det ham å ikke bare framstille dette tematisk, men også gjennom tekstens estetiske uttrykk: Der Titel Im Krebsgang weist auf die tastende und umwegreiche Erzählform hin, auf die sehr bewusste, alles Anekdotische ausklammernde Schreibhaltung“, skrev Spiegel i sin omtale da boka kom ut: „Seit langem hat Grass mit einem Prosawerk nicht mehr derart überzeugen können.“

Günter Grass: Katz und Maus (Steidl 1993)
Günter Grass: Im Krebsgang (Steidl 2002)

Kommentare:

  1. Takk for en flott gjennomgang av Grass' bøker! "Blikktrommen" har jeg lest flere ganger, men det var fint å få repetert handlingen i "Katz und Maus". Den er det 20 år siden jeg leste siste. Jeg har villet lese Grass nå etter at han gikk bort. Innlegget ditt inspirerte meg til å kjøpe "Im Krebsgang," og jeg gleder meg til å sette igang med lesingen! Ha en fin uke!

    AntwortenLöschen
  2. Takk for hyggelig tilbakemelding! Jeg må innrømme at Grass ikke har vært blant mine favoritter, men det å lese de to tekstene på nytt ga mersmak. God Grass-lektyre & fortsatt god uke til deg også!

    AntwortenLöschen