Freitag, 15. Mai 2015

Et mesterverk: Andreas Steinhöfels ungdomsroman "Anders"


I sin nyeste ungdomsroman, Anders (2014), tar den populære tyske barne- og ungdomsbokforfatteren Andreas Steinhöfel leserne med tilbake til åstedet i en av sine tidligste bøker, Paul Vier und die Schröders (1992), nemlig til Ulmenstraße i den lille og kjedelige provinsbyen Bergwald. Ulmenstraße er et mikrokosmos av en småborgerlig idyll – tilsynelatende. Her ligger eneboligene i rad og rekke, alle kjenner alle, og nåde den som forsøker å stikke seg ut. I Ulmenstraße forutsettes det at hemmelighetene bevares trygt bak pent strøkne gardiner og veltrimmede hagehekker. Men i Anders – akkurat som i Paul Vier und die Schröders – er idyllen kun et tynt ferniss. Bak hagehekkene skjuler det seg konflikter, agressjon og mørke hemmeligheter.


Dagen før bursdagen hvor han skal fylle 11, føler Felix Winter seg ikke helt bra, og han ber læreren om å få lov til å gå hjem. Da han kommer hjem, etter en omvei ingen i ettertid kan forklare seg, skjer det to ting på en gang: Faren hans, som er på taket for å montere en lysdekorasjon til sønnens bursdag, mister en av dekorasjonenselementene, som faller ned fra taket og rett i sønnens hode. Sønnen faller framover, og treffes dermed av bilen moren er i ferd med å kjøre inn i garasjen. Felix faller i koma, og blir liggende på sykehuset i mange måneder – det er uvisst om han noen gang kommer til å våkne igjen.

Da Felix til slutt våkner opp, er han en annen gutt. Han husker ingen ting av livet før ulykken, han er annerledes, ikke bare i forhold til den han var før, men også i relasjon til alle andre. Noe han tar konsekvensen av gjennom å insistere på å bli kalt ved et nytt navn: Anders. Felix, "den lykkelige", blir Anders, "annerledes". Den tidligere så usikre og sjenerte gutten er byttet ut med en selvsikkert ung gutt som har en skremmende evne: han synes å se rett gjennom mennesker, se auraen deres som materialiserer seg gjennom farger, diagnostisere sykdommene de bærer på og ane hemmelighetene deres. Ingen egenskap Ulmenstraße setter pris på. Men det er én hemmelighet Anders ikke får hull på, nemlig noe svart og vondt i sin egen glemte fortid. Han aner at det er noe som er gjemt bort, passordbeskyttet med et passord han ikke lenger husker, bak symbolet av den dystre festningen på datamaskinen på gutterommet. 


I Anders kombinerer forfatteren samfunnskritikk med gamle sagn og myter, en kriminalhistorie vikles inn i en familiehistorie; overtro og realisme, spenning og humor går hånd i hånd. Gjennom en nøye komponert fortelling, flott illustrert av Peter Schössow, som også illustrerte Rico-og-Oskar-serien, lykkes Andreas Steinhöfel å skape et "Meisterwerk", skriver Tilman Spreckelsen i sin anmeldelse av romanen i Frankfurter Allgemeine Zeitung: "Ob das ein Kinderbuch ist, fragt man sich beim Lesen oft, ein Jugendbuch, ein Roman für Erwachsene? Wahrscheinlich kann man es in jedem Alter lesen, mit Anspannung, Bewunderung für den Autor und Zuneigung zu den Protagonisten, und schließlich sollte man zunächst all dies von Literatur erwarten."

Andreas Steinhöfel: Anders (Carlsen Verlag 2014)

Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen