Dienstag, 20. Januar 2015

3 x Stefan Holtkötter


En av mine favoritter blant tyskspråklige krimforfattere er Stefan Holtkötter. Men etter ypperlige Düstermühle, som kom i 2012, har jeg litt tilfeldig mistet ham av syne. I løpet av noen romjulsdager fikk jeg gjort noe med det.

Holtkötter har i løpet av de siste årene utvidet repertoaret sitt til ikke å bare skrive såkalte Münsterland-Krimis med Hauptkommissar Hambrock i hovedrollen. Men det var nå likevel der jeg begynte, med den foreløpig siste Hambrock-krimmen, Landgericht (2013). Egentlig har Bernhard Hambrock over 200 overtidstimer å avspasere og har lovet både seg og kona at han faktisk skal ta noen dager fri, men må likevel vitne i en rettssak i forbindelse med drapet på en ung gutt, en sak som han og kollegene hans oppklarte for kort tid tilbake. Det dreide seg om et svært stygg hendelse: studenten Marius ble overfalt av tre unge gutter på en jernbanestasjon og døde av skadene. Det var vitner til overfallet, de tre gymnasiastene ble raskt identifisert og saken avsluttet. Både påtalemyndigheter og politi, inkludert Hambrock, er helt sikre på at de har tatt de skyldige, som også tilstår at de uprovosert angrep Marius. Men mens Hambrock venter på å komme inn i rettssalen, overværer han en pussig hendelse: Marius' kjæreste, som har sittet i salen og fulgt med, møter en ung mann utenfor rettslokalet, og måten de oppfører seg på vekker politimannens nysgjerrighet. Også en annen opplysning får ham til å undre seg: det kan se ut som om det er en forbindelse mellom en av de unge gjerningsmennene og offerets bror. Hambrock begynner å tvile på om de faktisk har fått oppklart det tragiske dødsfallet. 

  
2005 begynte Holtkötter på en ny krimserie: Fundort Jannowitzbrücke, hovedpersonen er etterforsker Michael Schöne i Berlin-politiet, den første av foreløpig tre bøker. En vinternatt ringer telefonen hjemme hos Schöne. Ved Jannowitzbrücke har det blitt funnet en død kvinne, og politiet frykter at det er en seriemorder som nok en gang har slått til. Den unge kvinnen, som nettopp hadde avsluttet en lang arbeidskveld på et fast-food-spisested på Alexanderplatz, har blitt kvalt, noe som tilsvarer modus operandi til en foreløpig ukjent drapsmann som har flere unge kvinner på samvittigheten, men andre funn på åstedet stemmer ikke helt overens med tidligere saker. Michael Schöne begynner derfor å tvile på politiet jobber i riktig retning og konsentrerer sin etterforskning om familien til den avdøde kvinnen. 

  
Schlaf süß im tiefen Grabe (2013) danner opptakten til en tredje krimserie. Den unge yogalæreren og utdannede sosialarbeideren Sanna Marquard mistrives, hun føler at hun ikke kan møte forventningene til verken familien eller kjæresten. Til slutt bestemmer hun seg for å bryte opp fra Berlin og – i alle fall for en tid – bosette seg i Marienbüren, en småby i Ostwestfalen, der hvor familien hennes opprinnelig kommer fra og hvor hennes tante Renate fortsatt bor og jobber som journalist. Der har hun fått tilbud om en jobb som feldenkraisinstruktør i en boenhet for unge mennesker med psykiske problemer. Den dagen hun ankommer Marienbüren er det et grusomt regnvær. På veien fra togstasjonen til den lille leiligheten tanten har funnet til henne, blir bilen deres tatt av et jordras. Da de to kvinnene kravler seg opp fra rasområdet, gjør de en grusom oppdagelse: jordraset har frilagt en død kropp, et lite barn.  


Av Holtkötters tre krimserier er min favoritt Bernhard Hambrock. Selv om jeg syns Berlin-bildet forfatteren tegner i Michael-Schöne-serien er veldig bra, forstyrrer alle Michael Schönes personlige problemer og hans uvilje mot å jobbe i team flyten i kriminalhistorien. Er det realistisk at  overordnede ikke setter foten ned når en etterforsker gang på gang agerer på egen hånd? Derimot er den første boka i Holtkötters nye serie om sosialarbeideren Sanna Marquart et lovende bekjentskap. Spenningen holdes til siste side, hver gang politiet og de andre som bidrar i etterforskningen (det samme gjelder  leseren) tror at saken er løst, skjer det noe som setter spørsmålstegn ved angivelige fakta. Her har etter min mening Stefan Holtkötter skapt en utradisjonell krimhelt, og cliffhangeren på de siste sidene er såpass spennende at jeg gjerne vil ha mer.

Les mer om Stefan Holtkötter på Tyskbokhylle.

Stefan Holtkötter: Landgericht (Piper 2013), Fundort Jannowitzbrücke (Piper 2005), Schlaf süß im tiefen Grabe (bvt 2013)

Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen