Montag, 8. September 2014

Taushet er ikke gull: Andreas Jungwirths "Kein einziges Wort"


I Simons familie gjør de stort sett det som far vil. Og da faren blir tilbudt en god stilling som lege i provinsen, er det nærmest selvsagt at familien flytter. Mens storesøster Anne kan komme unna en tilværelse i provinsen gjennom å begynne å studere i byen, har ikke tolvårige Simon den muligheten. Han flykter inn i tausheten for å demonstrere sin motvilje. Klassekameratene aksepterer ikke at den nye gutten i klassen nekter å snakke, og i et friminutt brygger det opp til at de skal gi ham juling for på den måten å presse lyder ut av ham. Nabogutten Chris, et par år eldre og, som Simon, en outsider, redder ham ut av situasjonen. Dette blir begynnelsen på et slags vennskap, men Simon klarer ikke helt å komme inn på kameraten. Chris' hemmeligheter danner en barriere mellom de to guttene og gjør Simon urolig og usikker.

En dag kommer Simon over en død hund på veien hjem. Hunden har fått strupen skåret over, kniven ligger fortsatt ved siden av det døde dyret sammen med en lappen med ordene "Letzte Warnung" (s. 36). En forbipasserende mann forsøker å snakke ham fra å fortelle politiet om kniven og lappen, og senere samme kveld skremmes han av en anonym oppringer som truer ham dersom han sier noe. "Kein Wort! Zu niemandem! […] Und ich kriege alles mit" (s. 60). Mens Simon kort tid i forveien hadde tidd stille av protest mot foreldre og skole, vil han nå ikke noe mer enn å fortelle om det han har opplevd og bidra til at man finner ut hvem som drepte Keiler, hunden til den gamle bonden Hubert. Men han våger ikke og vikler seg inn i et nett av fortielse, løgner og redsel. En natt som han sniker seg ut hjemmefra for å se nærmere på gården til Hubert, blir han vitne til noe som skremmer ham om mulig enda mer: Midt på natta tar maskerte menn seg inn i huset til den gamle bonden, slår ham nærmest helseløs og tenner på huset. Hva er det som foregår? Hvorfor angriper de en gammel og ufarlig mann? Og hvordan skal Simon komme seg ut av denne situasjonen?

  
Andreas Jungwirths ungdomsroman skisserer opp en kompleks historie hvor flere handlingstråder er vevd inn i hverandre. Kjernen er den spennende og skremmende historien Simon opplever i nabolaget: den døde hunden, truslene, angrepet på Hubert og den videre jakten på de som står bak. Ut fra denne historien spinner forfatteren enkelte av handlingstrådene videre: historien til Simons søster, Anne, som avbryter studiene for å reise på turné med et musikkband og som ikke vil ha noe mer med foreldrene å gjøre, historien til Chris og årsakene til hans merkelige oppførsel og løgner, historien til Silke, som Simon blir kjent med når han tilbringer sommerferien hos bestemoren. Gjennom flere handlingstråder som er flettet inn i hverandre til en kompleks fortelling tas de unge leserne på alvor; de ulike historiene utfyller bildet av Simon og av hans utvikling. For Kein einziges Wort er ikke bare en spennende og actionfylt ungdomsroman, men også en utviklingsroman.

Tittelen Kein einziges Wort er helt konkret knyttet til utgangssituasjonen for handlingen: Simons først selvpålagte og deretter påtvungne taushet. Men taushet utvikles som et mangslungent ledemotiv gjennom hele romanen. Simons familie er langsomt i ferd med å gå i stykker fordi familiemedlemmene ikke snakker med hverandre. Taushet blokkerer for vennskapet mellom Simon og Chris. Og også Silke bærer på en hemmelighet hun ikke våger å avsløre. Dermed stiller romanen det viktige spørsmålet om hvor grensa går mellom å ta velment hensyn til andre og å ta sitt ansvar som medmenneske? Hvilke følger for det for andre når vi ser vekk og tier? Når blir taushet galt?

Andreas Jungwirth: Kein einziges Wort (Ravensburger Buchverlag 2014)

Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen