Donnerstag, 8. Mai 2014

David Bronstein er tilbake. Andreas Pittlers "Charascho"


Kultserie
En av den østerrikske kriminallitteraturens kultfigurer er David Bronstein. Forfatteren, Andreas Pittler (1964-modell), har lagt handlingen i serien om den jødiske politimannen til tiden fra rett før Første verdenskrig til (foreløpig) 1945. Dermed er det duket for et historisk panorama.


David Bronstein
Major Bronstein – ugift, men ikke uinteressert i det annet kjønn – er glad i sin hjemby, Wien. Selv om han kjenner alle byens skyggesider og ikke på noen måte er blind for wienernes mangslungne psyke, er metropolen hans hjem. På sin fritid frekventerer Bronstein byens mange kaféer, går i operaen, beundrer arkitekturen, spiller sjakk og reiser på korte turer ut i det grønne. Som lidenskapelig avisleser følger han godt med på den politiske utviklingen. Og som jøde registrerer han den økende antisemittismen, både når han er i tjeneste og som privatperson, men han vil ikke innse at situasjonen etter hvert kan komme ut av kontroll. Bronstein tror på rettferdighet, nekter å la seg korrumpere, selv om han gang etter gang må innse at han kjemper mot et embetsverk hvor ikke alltid rettferdigheten står i høysetet og mot holdninger som bunner i ønske om egen vinning og er tuftet på gamle fordommer. Men etter hvert som tiden går og 1938 kommer nærmere, blir det tydelig at Bronsteins håp om at fornuften skal seire er naivt.


Mars 1938
Gjennom Bronsteins øyne opplever leseren Donaumonarkiets oppløsning, katastrofen Første verdenskrig, den tunge starten til republikken Østerrike, økende politiske og sosiale motsetninger, borgerkrigen og februarkampene i 1934, Dollfußregimet, en stadig mer truende antisemittisme og til slutt Hitlers seierstog gjennom Østerrike. På slutten av Zores sitter David Bronstein på et tog med kurs mot Praha. Vi skriver 1938. Mars 1938. Og Bronstein kommer seg ut av Wien i siste liten.

Charascho
I halvannet år etter Zores (2012) har alle Bronstein-fans lurt på hva som skjedde med David Bronstein. Var dette slutten? Eller kommer det en oppfølger? I januar kom oppfølgeren, Charascho. David Bronstein er tilbake. Og dette er den beste Pittler noen sinne.
 
Charascho tar leseren tilbake til våren 1945. Romanen begynner med to parallelle handlingsstrenger: mens David Bronstein, som har overlevd krigen i eksil først i Tsjekkoslovakia, senere i Frankrike, er på vei tilbake til Wien sammen med en gruppe tsjekkiske flyktninger, er den tidligere Auschwitz-kommandanten Max Bauer på flukt fra russiske soldater i et sønderskutt Wien. Max Bauer har kun seg selv i tankene, og utnytter hensynsløst alle som mer eller mindre motstrebende forsøker å hjelpe ham. Snart står han øverst på listen over ettersøkte menn i Wien.


David Bronstein kommer tilbake til hjembyen etter å ha først blitt jagd derfra og etter sju år på flukt. Wien er en ruinhaug etter de siste ukers harde kamper. Bronstein har verken venner, penger, mat eller husly. Men langsomt begynner han å gjenvinne fotfestet. Leiligheten han en gang måtte forlate, er ikke stort mer enn et hull i et bombet hus, men for første gang på mange år kan han sove et sted som er hans. Rasjoneringskortene han får tak i, holder den verste sulten unna. En konsert i ruinene vekker håp om at hverdagen sakte, men sikkert kommer tilbake. Og da han får sjansen til å gjenoppta sitt arbeid som etterforsker under ledelsen av kommunisten Heinrich Dürmayer, er Bronstein rask til å ta opp jakten på Max Bauer, politimannen som ble kommandant i Auschwitz, og som nå er på desperat flukt fra russerne i Wien.

Krim, historisk roman, tidsbilde og politisk analyse
Andreas Pittler leverer med Charascho langt mer enn en kriminalroman. Han beskriver, basert på omfattende research, av hvordan en sønderskutt by møysommelig kjemper seg tilbake den lange veien mot noe som kan kalles normalitet. Han forteller om sult og fortvilelse, om opportunisme og svik, om mot og viljen til å skape et nytt og bedre samfunn. Han skriver om hjemløsheten og fremmedgjøringen David Bronstein føler når han kommer tilbake til Wien: byen han elsket og som jaget ham. Og om Bronsteins usikkerhet om det vil være mulig for ham å leve her etter alt som har skjedd.

Bronstein trat ans Fenster und blickte in den blauen Himmel. Es war Anfang August. Irgendwo im Alpenvorland mochten Felder wieder voller Weißen stehen. […] Der Frost würde den Sommer ablösen, der Schnee das Land wie mit einer Decke zudecken. Und im kommenden Frühjahr würde neues Leben auf den aperen Gründen sprießen. Und mach einer würde dann sagen, es sei immer noch dieselbe Erde, die Frucht hervorbrachte, und es seien dieselben Menschen, die diese Früchte nährten. Doch das stimmte nicht. Nicht mehr. (s. 347)

Charascho er – i tillegg til en spennende kriminalroman – en svært overbevisende en analyse av østerriksk historie og politikk. Få skjønnlitterære forfattere evner å framstille den brokete østerrikske mellomkrigstiden og de første fredsmånedene i Wien bedre enn Pittler gjør. 
  
Good Bye
Andreas Pittler har lovet oss én Bronstein-krim til. Handlingen skal utspille seg i 1955, året da Østerrike skrev under sin forfatning og erklærte sin nøytralitet. Tittelen blir, dessverre, Good Bye.

Les mer om historiske krimmer fra Wien og Berlin her.

Andreas Pittler: Tacheles (2008), Essez (2009), Chuzpe (2010), Tinnef (2011), Zores (2012) og Charascho (2014) (Echomedia Buchverlag)

Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen