Empfohlener Beitrag

Temaside for tyskspråklig samtidslitteratur i Store norske leksikon

Vil du oppdatere deg på tyskspråklig samtidslitteratur på en enkel måte? Store norske leksikon har nå lagd en temaside om tyskspråklig litte...

Dienstag, 22. April 2014

Fortjente Hermann Hesse Nobelprisen i litteratur? Og kan fotball bli lyrikk?


 
Fortjente Hermann Hesse egentlig Nobelprisen i litteratur? "Jedenfalls hat er ihn bekommen, 1946", skriver Jahraus (s. 166). Jahraus trekker fram symboleffekten ved at Hesse, hvis verker var forbudt av nasjonalsosialistene, fikk prisen kun ett år etter krigen. Men først i 60-årene, da unge mennesker, ikke minst i USA, gjenoppdaget forfatterskapet, avanserte Hesse til en av de mest leste tyskspråklige forfatterne. Hesse synliggjorde "Jahrhundertthemen" (s. 167) i sin litteratur, mener Jahraus, og det er dette som gjør forfatterskapet interessant. Om han virkelig fortjente prisen, ja, det lar Jahraus forbli åpent. 

Hvorfor dør så mange tyskere i Italia? Alle som har strevd seg gjennom Thomas Manns novelle Tonio Kröger, kjenner hovedpersonens dragning mellom det sydlandske og det nordlige. Tonio Kröger er ikke alene om denne konflikten i den tyskspråklige litteraturen. Ofte ender denne litterære konflikten dødelig. I Wolfgang Koeppens roman Tod in Rom (1954) møter leseren to familier, som er forbundet med hverandre gjennom hendelser under nasjonalsosialismen. Familiene viser ulike måter å håndtere fortiden på: noen er villige til å se framover, andre fortrenger alt som skjedde, mens andre igjen ikke har lært noe av fortidens forbrytelser. Tittelen Tod in Rom er naturligvis en henvisning til Thomas Manns novelle Tod in Venedig. Og, som Thomas Mann, er Italia også for Wolfgang Koeppens figurer et vakkert, men skjebnesvangert sted.

Kan fotball bli god litteratur? I 1969 ga Peter Handke ut en diktsamling, Die Innenwelt der Außenwelt der Innenwelt. Et av diktene heter Die Aufstellung des 1. FC Nürnberg vom 27.1.1968. Teksten var rett og slett en kopi av en avisartikkel om hvilke spillere som spilte hvilke posisjoner den aktuelle dagene. Diktet ble oppfattet som en ren provokasjon av mange, mens andre hyllet det som litteraturens "ready-made" eller "objet trouvé": gjengivelse av et hverdagslig objekt som kun gjennom konteksten – her en diktsamling – blir til kunst. Handke kom fra dette med sin litterære ære i behold. Det er ikke sikkert alle forfattere hadde vært like heldige. Og ikke nødvendigvis noe å kopiere.

Var Kassandra medlem av sentralkomiteen til SED? Det var hun ikke. Men kunne hun ha vært det? I alle fall var Christa Wolf, som skrev Kassandra i 1983, tett forbundet med DDR, på godt og på vondt. Hun var en av landets fremste forfattere, fikk reise, nøt godt av privilegier, samtidig som hun ble overvåket og trakassert av STASI. Wolf følte seg nok stadig mer som Kassandra: en som advarer mot en kommende katastrofe, men som ikke blir hørt, ikke før det er for sent.

  
Og hvorfor skjelte Thomas Bernhard ut Østerrike – gang på gang? Flere av Østerrikes mest kjente etterkrigsforfattere, Thomas Bernhard, Elfriede Jelinek, Marleene Streeruwitz og Peter Turrini, utmerker seg gjennom et lidenskapelig hat-kjærlighetsforhold til Alperepublikken. Men mesteren over alle utskjellingsmestere var Thomas Bernhard, som både i prosa og dramatikk resirkulerte endeløse hattirader – riktignok ikke bare rettet mot Østerrike, men også mot det meste annet. Bernhards hattirader mot hjemlandet bør ikke tolkes som forfatterens personlige antipati, skriver Jahraus, men som et estetisk prinsipp. Han trekker fram teaterstykket Heldenplatz, som ble oppført i Claus Peymanns regi på Burgtheater i 1988, få måneder før Bernhard døde. Stykket var en krass kritikk av Østerrikes manglende iver etter å ta et oppgjør med landets fortid. Bernhards provokasjoner har bidratt til en politisk snuoperasjon. Dagens Østerrike er ikke lenger Thomas Bernhards Østerrike. Men Thomas Bernhard spilles som aldri før.

Lurer du på hvorfor Sigmund Freud var redd for Arthur Schnitzler? Eller hvorfor Heinrich Heine var søvnløs? Klikk på lenkene og finn ut. Disse – og mange andre eksistensielle og fullstendig unyttige spørsmål om tyskspråklig litteratur – svarer Oliver Jahraus, professor for nyere tysk litteratur ved Universitetet i München, på i boka Die 101 wichtigsten Fragen. Deutsche Literatur. Boka kan med fordel leses som en alternativ litteraturhistorie.

Oliver Jahraus: Die 101 wichtigsten Fragen. Deutsche Literatur (Beck 2013)

Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen