Empfohlener Beitrag

Temaside for tyskspråklig samtidslitteratur i Store norske leksikon

Vil du oppdatere deg på tyskspråklig samtidslitteratur på en enkel måte? Store norske leksikon har nå lagd en temaside om tyskspråklig litte...

Donnerstag, 26. Dezember 2013

Om kunst og virkelighet, rollespill og kjønn: Leopold von Sacher-Masochs "Venus im Pelz"


En klassisk komponert novelle
En ung mann har en ytterst behagelig drøm: han sitter sammen med den vakre og sanselige kjærlighetsgudinnen Venus, som er iført en kostbar pelskåpe. Da han senere besøker en venn, Severin von Kusiemski, ser han kvinnen han drømte om på et maleri i Severins leilighet. Han forteller vennen om den merkelige drømmen. Og Severin bestemmer seg for å fortelle sin store hemmelighet: han gir vennen et manuskript, "Bekenntnisse eines Übersinnlichen", hvor han har fortalt sin historie. Dette utgjør den klassisk komponerte rammefortellingen rundt historien om "Venus im Pelz" – eller historien om Severin von Kusiemski og Wanda von Dunajew.

Et skjebnesvangert møte
Den unge mannen Severin oppholder seg på et kursted i Karpatene. I kurbadets park ser Severin en vakker marmorstatue av en kvinne, og han føler en uimotståelig dragning mot den formfullendte kvinnen av sten. Da han en dag møter den unge og vakre enken Wanda von Dunajew, mener han å gjenkjenne sin marmorkvinne og forelsker seg heftig. Han avslører overfor Wanda at han ønsker å underkaste seg en kvinne, å bli straffet, pisket og hundset. Det oppstår et forhold mellom de to, og da Wanda – iført pels – pisker ham til blods, er Severin solgt: han har møtt en kvinne som er i stand til å dominere og straffe ham slik som han hele sitt liv har drømt å bli behandlet. Han frir til henne, men hun foreslår heller en prøvetid på ett år: i denne tiden skal Severin være hennes slave. 

 

Til Italia som slave
Sammen reiser Wanda og Severin, nå som slave under navnet Gregor, til Italia. Hun bor på lukseriøse hotellrom, han overnatter på kummerlige tjenerkammers; hun reiser på første klasse omgitt av pledd, puter og pels, han sitter på harde og kalde trebenker bakerst i toget. Han straffes hardt for den minste forsømmelse, uten at dette minsker hans lidenskap for den vakre kvinnen. 

Mens Wanda, som i starten måtte overvinne seg selv når hun grep til pisken, etter hvert ser ut til å ha mer og mer glede av å straffe og ydmyke Severin, plages den unge mannen av sjalusi, særlig når Wanda forelsker seg i en ung og vakker greker med et grusomt temperament. Severin bestemmer seg for å flykte, for å ta livet sitt, men trangen til å underkaste seg Wanda er så stor at han kryper tilbake igjen, som en hund.

Helbredelsen
I en emosjonell sluttscene lar Wanda sin greske elsker piske Severin nærmest til døde. Etter dette forlater Severin Italia og vender tilbake til fedrelandet. Han er nå helbredet fra sin trang til å underkaste seg kvinnen. Nå er det Severin som kontrollerer omgivelsene, ikke omvendt. "Og hva er moralen?", spør vennen mot slutten, når rammefortellingen runder det hele av: "Daß das Weib, wie es die Natur geschaffen und wie es der Mann gegenwärtig heranzieht, sein Feind ist und nur seine Sklavin oder seine Despotin sein können, nie aber seine Gefährtin. Dies wird sie erst dann sein können, wenn sie ihm gleich steht an Rechten, wenn sie ihm ebenbürtig ist durch Bildung und Arbeit", slik lyder Severins overraskende og interessante genderanalyse. Før han føyer bittert til:  "Wer sich peitschen läßt, verdient, gepeitscht zu werden" (s. 161).

Langt mer enn masochisme
Leopold von Sacher-Masoch (1836-1895) planla Venus im Pelz (1869) som en del av en novellesyklus, som aldri ble fullført. Basert på novellen konstruerte den østerrikske psykiateren Richard Freiherr von Krafft-Ebing (1840-1902) allerede i 1890 begrepet masochisme. Dette kom til å prege og innsnevre den litterære diskusjonen om Venus im Pelz, – en tekst som har langt flere dimensjoner enn seksualitet. Sacher-Masochs stramt komponerte novelle setter søkelyset på kjønnskonvensjoner, noe som Polanski betoner i sin nye filmatisering, men framfor alt tematiserer novellen fiksjon og virkelighet, rollespill og realitet, kunst og levd liv. Venus im Pelz er en klassiker som ikke bare fortjener å bli lest med åpent sinn, men som også tåler svært godt å bli lest på nytt.

Roman Polanskis film
Roman Polanskis film Venus im Pelz (2013) baserer seg på David Ives teateradapsjon av Sacher-Masochs novelle. Kinogjengere som venter å se Severin von Kusiemski og Wanda von Dunajew i pikante situasjoner med pels og pisk på lerretet, blir (heldigvis) skuffet. Men filmen åpner for en ny og spennende lektyre av den østerrikske klassikeren. Besøk filmens hjemmeside her.

Leopold von Sacher-Masoch: Venus im Pelz (Fischer Klassik 2013)

Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen