Dienstag, 19. November 2013

Hvorfor var egentlig Heinrich Heine søvnløs? Og får vi noen gang vite hva som skjedde i Sesenheim?


Blogginnlegget "Hvorfor var Heinrich Heine søvnløs" består kun av spørsmål, ingen svar. De som allerede har lest Oliver Jahraus Die 101 wichtigsten Fragen. Deutsche Literatur, og de som er helt sikre på at de kjenner alle historiene, tremger ikke lese lenger. De som ikke har Jahraus' bok på nattbordet, kan gjerne skumme de neste avsnittene. 

Leseecke Musilmuseum Klagenfurt


Hvorfor måtte Emilia Galotti dø? Lessings Emilia Galotti, i dramaet med samme navn (1772), blir kidnappet av en fyrste som vil gjøre henne til sin elskerinne. Til slutt lykkes det faren hennes å finne henne (heldigvis før det uopprettelige skjer). Men istedenfor at det blir stor happy end overtaler Emilia faren til å drepe henne med dolk. Slik vil hun forbli ren og uskyldig. For Emilia har i løpet av den tiden hun har vært kidnappet forstått at hun også har drifter og med andre ord vil være i stand til å la seg forføre. Da dramaet ble uroppført besvimte kvinnene; og de som ikke besvimte, gråt strie strømmer. Også sterke menn tok til tårene. Lessing var strålende fornøyd. Det hadde han også all grunn til: som første dramatiker viste han at også borgere (ikke bare adelige eller kongelige) kunne være hovedpersoner i tragedier: "das bürgerliche Trauerspiel" var et faktum.

Hva skjedde egentlig i Sesenheim? Ja, si det. Det vet vi ikke helt, og vi får sannsynligvis heller aldri vite det. Men i alle fall var  den unge Johann Wolfgang Goethe der i 1770 og forelsket seg i Friederike Elisabeth Brion. Det skal ha vært gjensidig. Diktet Willkommen und Abschied beskriver det slik det kan ha vært. Kanskje.

Goethes Wohnhaus, Weimar

Hva har Hölderlin, Jean Paul og Kleist felles? I alle fall to ting: alle tre er de vanskelige å plassere rent litteraturhistorisk, de passer ikke i de vanlige litteraturhistorieskuffene. Og alle tre følte seg – med rette – misforstått av Goethe. Kleist var sågar så misfornøyd med Goethes regi av Der zerbrochne Krug (1808) at han ville utfordre Goethe til duell.

Hvorfor var Heinrich Heine søvnløs? "Denk ich an Deutschland in der Nacht,/Dann bin ich um den Schlaf gebracht" heter det i Heines dikt Nachtgedanken (1844), skrevet mens forfatteren bodde i Paris. Vanligvis når det siteres, er det i en kontekst hvor det lyriske jeg'et frykter den politiske utviklingen i Tyskland. Oliver Jahraus leser det som et dikt om hjemlengsel. På det tidspunktet hvor Heine skrev diktet, hadde han bodd 12 år i Frankrike – og lengtet rett og slett hjem. Derimot, mener Jahrhaus, er Heines Deutschland. Ein Wintermärchen en bitter kritikk av Tyskland og de politiske forholdene. Samtidig skal vi ikke se bort fra at det jo kan hende at Heine faktisk hadde søvnproblemer. 

Men hvorfor er Gideon bedre enn Botho? Og er det en sammenheng mellom prostitusjon og matematikk? Var Sigmund Freud redd for Arthur Schnitzler? Fortjente Hermann Hesse Nobelprisen i litteratur? Hvorfor dør så mange tyskere i Italia? Kan sportsnyheter bli god litteratur? Var Kassandra medlem av sentralkommiteen til SED? Og hvorfor skjelte Thomas Bernhard ut Østerrike – gang på gang? Også disse svarene er i Jahraus' bok – og kommer i bloggen etter hvert.

Oliver Jahraus: Die 101 wichtigsten Fragen. Deutsche Literatur (Verlag C.H. Beck 2013)

Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen