Empfohlener Beitrag

Temaside for tyskspråklig samtidslitteratur i Store norske leksikon

Vil du oppdatere deg på tyskspråklig samtidslitteratur på en enkel måte? Store norske leksikon har nå lagd en temaside om tyskspråklig litte...

Donnerstag, 24. Oktober 2013

Servitengasse, Wien – historien om et jødisk nabolag


En idyll i Freuds gamle nabolag
En av Wiens vakreste gater er Servitengasse som ligger i 9. Bezirk, ikke langt fra Berggasse hvor Sigmund Freud bodde og hvor Freud-museet i dag holder til. Servitengasse er en gate hvor folk bor, jobber, handler, sitter på café og stopper på fortauet for å slå av en prat. Her er det klassiske Wien-bygårder hvor det er høyt under taket og stukkatur; på grunnplanet er det små butikker som selger alt fra leker og blomster til sysaker og kolonialvarer;  det er Beisl'er og cafeer, og midtpunktet er vakre Servitenkirche med en liten plass foran hvor det foregår alt fra loppemarkeder til naboprater. En liten by i miniatyr, en idyll.
  
Men Servitengasse har, som så mange andre gater, en historie som ikke bare er idyllisk. I årene fra 1938 til 1942 forsvant mer enn halvparten av beboerne, de fleste ble deportert, noen klarte å emigrere. Leilighetene til de som ble fordrevet fikk raskt nye beboere, de ble såkalt "arisiert".


En av mange småbutikker i 1938 (fra nettstedet www.servitengasse1938.at)


Historien til et hus
I 2002 bestemte Barbara Kintaert, som bor i en leilighet i Servitengasse nr. 6, at hun ville finne ut mer om hva som hadde skjedd i bygården under andre verdenskrig. Hun visste at det hadde bodd mange jøder i distriktet (etter 2. Bezirk, Leopoldstadt, var 9. Bezirk den bydelen med høyest andel jøder), men hun visste ikke mer. Derfor begynte hun å forske på historien til sitt eget hus.

Barbara Kintaerts initiativ støtte på interesse fra mange andre beboere i nabolaget. Og stadig flere møttes jevnlig på spisestedet Leo rundt hjørnet for å sette sammen de puslespillbitene de fant. Etter hvert satte de også inn annonser i ulike jødiske aviser i inn- og utland for å forsøke å spore opp tidligere beboere eller etterkommere etter dem. Sakte, men sikkert, avtegnet det seg konturene av Servitengasse slik som den var fram til 1938. Behovet for å profesjonalisere arbeidet meldte seg, og det vokste fram et bredt forskningsprosjekt hvor både forskere og nabolaget gikk sammen for å finne ut hvem som hadde bodd i deres gate og hva som hadde skjedd med dem. Samtidig synliggjør prosjektet hvordan hverdagen endret seg, nærmest fra dag til dag: hvordan tidligere vennlige naboer plutselig snudde ryggen til, hvor raskt og ivrig andre flyttet inn i den leiligheten de jødiske famliene måtte flytte ut fra, hvordan de østerrikske jødene fikk livsgrunnlaget revet bort – helt til Servitengasse hadde mistet over halvparten av beboerne sine.

Minnetavle utenfor Servitengasse 6 (fra nettstedet www.servitengasse1938.at)


Servitengasse1938.at
Resultatet er prosjektet servitengasse1938.at, et nabolagsprosjekt som har som mål å undersøke skjebnen til de jødiske beboerne som ble drevet vekk, først til såkalte "Sammelwohnungen", hvor mange personer ble stuet sammen på få kvadrat, deretter deportert og – de aller fleste – drept, men også finne ut hvem som klarte å emigrere, hva som skjedde med dem, om noen fortsatt er live og om det fins etterkommere.

Beboerne i Servitengasse, i samarbeid med forskere som har koplet seg på prosjektet, har så langt lyktes i å identifisere en stor andel tidligere Servitengassebeboere: navn, familiehistorie, hva de levde av og hva som skjedde med dem. De har også kommet i kontakt med noen av dem som overlevde shoah, i flere tilfeller har det oppstått personlige møter og bekjentskaper. Responsen hos de overlevende og deres etterkommere har vært svært positiv.

Utstilling, film, minnetavle og bok
I tillegg har prosjektet gitt resultat i form av blant annet en utstilling, en film, en minnetavle foran nr. 6 og et minnesmerke, prosjekt både med studenter fra Universität für angewandte Kunst og med elever og lærere på flere skoler i bydelen, og også en bok som presenterer de foreløpige forskningsresultatene: 1938. Adresse: Servitengasse. Eine Nachbarschaft auf Spurensuche, utgitt av Birgit Johler og Maria Fritsche. Boken, som kun ut for første gang i 2007 og 2013 i nytt opplag, gir et spennende innblikk i arbeidet og inspirasjon for tilsvarende prosjekt. 



Husnøklene til Ida Köllner og Chaskel Fink
Det som gjør aller sterkest inntrykk på meg, når jeg går gjennom Servitengasse, er imidlertid det  såkalte nøkkelminnesmerket: nedfelt i fortauet, under pleksiglass, ligger en spiralformet anordning av gamle husnøkler, alle med navneskilt på. Dette symboliserer alle som ble tvunget til å forlate sine hjem og måtte etterlate alt de eide, samtidig som det personifiserer shoah. En rusten, gammel husnøkkel med navnet Ida Köllner eller Chaskel Fink sier langt mer enn enhver statistikk.



Hvordan ikke glemme?
Prosjektet Servitengasse viser en ny vei i vår omgang med shoah. Det viser hvor viktig enkeltpersoners engasjement er. Det er ikke tilstrekkelig med tall og fakta, museumsutstillinger og forskning; det aller viktigste er at helt vanlige mennesker engasjerer seg og påtar seg et ansvar for å huske og fortelle historien videre.

Servitengasse1938.at har inspirert også andre i Wien til å forske på egen gate. 6. november 2013 – så å si på dagen 75 år siden novemberpogromen – presenterer flere tilsvarende grupper sine naboprosjekt i WienMuseum.

Birgit Johler, Maria Fritsche (utg.): 1938. Adresse: Servitengasse. Eine Nachbarschaft auf Spurensuche (Mandelbaum Verlag 2013).

Andre TYSKBOKHYLLE-omtaler om relaterte tema:

Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen