Empfohlener Beitrag

Temaside for tyskspråklig samtidslitteratur i Store norske leksikon

Vil du oppdatere deg på tyskspråklig samtidslitteratur på en enkel måte? Store norske leksikon har nå lagd en temaside om tyskspråklig litte...

Mittwoch, 21. August 2013

Merkel trenger ikke ta drosjelappen. Valg i Tyskland 2013 (status august)

Tyskland til valgurnene

22. september går tyskerne til valgurnene. Angela Merkel trenger neppe kjøre taxi for at hennes parti skal vinne valget. Men hvem hun skal regjere sammen med, er fortsatt åpent. Det er ikke minst det valget i Tyskland egentlig dreier seg om.

Merkels kanslerbonus

Merkel har oppnådd en popularitet som andre partiledere og statsoverhoder bare kan drømme om, til tross for at hun som person ikke kan sies å være særlig karismatisk. Og så langt ser det ut til at hun har kommet fra alle snublestener uten en skramme. Verken NSA-affæren, som slår høye bølger i Tyskland, eller EuroHawk-saken, som nesten førte til at forsvarsminister de Maizière, en av Merkels nærmeste partifeller, måtte gå, biter på henne.

Merkel utstråler stabilitet, og det er en egenskap tyskerne i europeiske krisetider setter pris på. Hennes valgkampstrategi, som er å late som om det ikke er noen valgkamp og ikke ta navnet Steinbrück i sin munn, ser ut til å lykkes. Dermed gir Merkels popularitet CDU og det bayerske søsterpartiet CSU det som kalles "kanslerbonus". Partiet ligger trygt på meningsmålingene med over  40% oppslutning. Det må skje noe helt ekstraordinært dersom CDU/CSU ikke blir største parti 22.9. Men det betyr ikke at valget er avgjort og at dagens regjering går videre.


Fra regjeringsposisjon til skyggenes dal?

Merkels utfordring er at koalisjonspartneren, det liberale partiet FDP, må jobbe hardt for å komme over sperregrensa på 5%. På meningsmålingene er partiet noen ganger over den magiske grensa, men oftest under. Klarer ikke FDP å hoppe over stanga valgdagen, er koalisjonen ikke lenger mulig.

Partiet har mistet rundt 10% oppslutning siden sist forbundsdagsvalg. Grunnene er partikrangel, noen sprelske statsråder og regjeringsslitasje. Å være bitteliten lillebror i en koalisjon koster, og om prisen har vært verdt det, diskuteres internt. Men undrenes tid er kanskje ikke forbi, og FDP har tidligere vist at de kan klare å mobilisere velgerne når det virkelig gjelder, sist ved delstatsvalget i Nordrhein-Westfalen våren 2013. Det kan altså hende Merkel får beholde sin "ønskekoalisjon", som hun sa for fire år siden – i mellomtiden har hun nok titt og ofte angret på sin overstrømmende omtale av FDP.

Klartekst med Peer

For SPD har valgkampen vært lang og tung.  Alt over 25 % på valgdagen blir sannsynligvis vurdert som bedre enn fryktet; uansett vil hoder rulle i partiapparatet. Men det begynte jo så bra. Kanslerkandidat Peer Steinbrück, tidligere respektert finansminister i Merkels CDU/CSU--SPD-koalisjon 2005-2009, kunne ha blitt en tøff motkandidat. Men den frittalende Steinbrück – "klartekst med Peer" er et av SPDs lettsindige valgkampslogans – har vist seg for kjapp i replikken. Det er få salater han ikke har tråkket i, og han tar fortsatt ufortrødent daglig dobbel dose Møllers tran. Konflikter i partiledelsen, særlig med partileder Sigmar Gabriel, har ikke hjulpet.

Det er lettvint, men ikke alltid rettferdig, å gi et parti selv skylden for sin dårlige oppslutning. Å legge alt ansvar på Steinbrück og hans noen ganger flåsete uttalelser, er for enkelt. Noe av årsaken til SPDs famlende valgkamp ligger faktisk hos CDU, som under Merkel har beveget seg mer mot sentrum, og som nå fronter flere av SPDs tradisjonelle merkesaker. Dette gir SPD et betydelig profileringsproblem, i alle fall så lenge motparten har en kanslerkandidat som nyter bred tillit.

Nytt opplag av storkoalisjonen fra 2005?

Dersom FDP river sperregrense-stanga, vil det være naturlig at Merkel henvender seg til SPD for å diskutere en ny storkoalisjon. Det er uenighet innad i SPD om en slik løsning. Mange mener at prisen SPD betaler for å være juniorpartner i en Merkel-regjering vil være for høy, så høy at det fratar partiet all sjanse til å komme sterkere tilbake ved neste korsvei, – da med en ny kanslerkandidat. Som kan bli Hannelore Kraft, nåværende ministerpresident i Nordrhein-Westfalen, en av Tysklands mest populære politikere.

Grønn frammarsj

I tospann med miljøpartiet Die Grünen danner SPD dagens opposisjon; sammen tegner de to partiene et rød-grønt alternativ. De grønne kommer etter alt å dømme til å gjøre et godt valg, et sted mellom 13 og 16%. Men dersom ikke SPD styrker sin velgerandel betydelig, vil det likevel ikke holde til et flertall.

I valgkampen har De grønne utelukket andre koalisjonspartnere enn SPD. Internt debatteres det imidlertid om det var klokt å binde seg så tett til SPD som man har gjort og dermed lukke døra helt for andre muligheter, f.eks. en koalisjon med CDU/CSU.

Günter Grass som valgkamphjelper

Tidligere Nobelprisvinner i litteratur og Willy-Brandt-venn Günter Grass kritiserte nylig venstrepartiet Die Linkes tidligere leder Oskar Lafontaine (frafallen SPD-mann) for å ha forrådt sosialdemokratiet. Selv om Grass kanskje går litt vel sterkt ut, er det en viss sannhet i dette: det er et anstrengt forhold mellom SPD og Die Linke, og dette er en av årsakene til at en rød-rød-grønn koalisjon er svært lite sannsynlig, selv om de tre partiene til sammen skulle få flertall.

Hvem kjører taxi?

Så hva skjer 22.9? CDU/CSU blir etter alle solemerker sterkeste parti, også uten at Angela Merkel er nødt til å ta drosjelappen for å fullføre valgkampen. Men hvem kjører den drosjen som Merkel skal regjere sammen med? Klarer FDP å hale seg over sperregrensa? Eller må Merkel fri til SPD? Vil SPD tenke langsiktig fram mot neste valg og takke nei, eller puster partiet tungt, resignerer og innstiller seg på fire år som juniorpartner? En ting synes å være ganske sikkert: Peer Steinbrück kommer ikke til å takke ja til en ministerpost. 

Interessert i å følge med fram mot valget?  

Følg meg på twitter hvor jeg så å si daglig legger inn korte oppdateringer om valgkampen i Tyskland og Østerrike.

Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen