Montag, 15. Juli 2013

Fra Stuttgart til Sofia – eller omvendt: Sibylle Lewitscharoffs roman "Apostoloff"

I begynnelsen av juni fikk vi vite at den mest prestisjetunge litteraturprisen i det tyskspråklige området, Georg-Büchner-Preis, i 2013 blir tildelt Sibylle Lewitscharoff (1954-modell). Prisen, som er på 50 000 Euro, overrekkes i oktober i Darmstadt.
"In ihren Romanen hat Sibylle Lewitscharoff mit unerschöpflicher Beobachtungsenergie, erzählerischer Phantasie und sprachlicher Erfindungskraft die Grenzen dessen, was wir für unsere alltägliche Wirklichkeit halten, neu erkundet und in Frage gestellt", slik lyder begrunnelsen til juryen.
I romanen Apostoloff (2009) forteller Lewitscharoff en historie som ligger nært hennes eget liv: to søstre, oppvokst i Stuttgart med bulgarsk far og tysk mor, er på en biltur gjennom Bulgaria med sjåføren Rumen Apostoloff. Årsaken til denne bilturen, som de to søstrene – i alle fall i begynnelsen – deltar motstrebende på, er morbid: Tabakoff, en av mange eksilbulgarere i Stuttgart, har påtatt seg oppdraget om å transportere asken etter diverse døde eksilbulgarere fra Tyskland til Bulgaria for å gravlegge dem der. Blant de døde er søstrenes far, som begikk selvmord før døtrene ble voksne. 

 
Leseren ser dagens Bulgaria med de svært kritiske øynene til jeg-fortelleren, som ikke har mye pent å si om farens hjemland: rustikalt keramikkservise som avgir giftige stoffer i bruk, gammelkommunister, mafia, sosialistisk grå arkitektur, all mat druknes i dårlig olje, mannskor, slitne blondiner, menn med hele gulvtepper av hår på brystet og et plumpt språk med slappe konsonanter. Jeg-fortelleren har bestemt seg for ikke å like noe av det hun ser på denne ufrivillige roadmovie-turen. Men av og til, når skjønnheten i det slitne landet uventet dukker opp, som gullet på gamle ikoner glitrer gjennom støvet, da brytes motstanden ned.

Beskrivelsene av dagens Bulgaria koples med tilbakeblikk til søstrenes barndom i Stuttgart, ufrivillige besøk hos besteforeldrene i Sofia, sammenkomster med andre eksilbulgarere i Stuttgart og forsøk på å rekonstruere den egne familiehistorien. Apostoloff er dermed representativ for aktuelle trender i tyskspråklig samtidslitteratur: rekonstruksjon av egen familiehistorie, av egen families migrasjonshistorie, av fascinasjonen av det tidligere Øst-Europa og den litterære roadmovie'en. Selv om Sibylle Lewitscharoff har et helt annet språk enn Melinda Nadj Abonji, også en annen (forfatter)biografi, minner Apostoloff meg litt om Abonjis Tauben fliegen auf, også det – i alle fall delvis – en litterær roadmovie.

Forfatteren har i år også blitt kåret til innehaver av Kasseler Grimm-Professur. „In ihrer Literatur vereint sie Ironie, Witz und poetische Weltzugänge, wie wir sie in der deutschen Literatur seit der Romantik so nicht mehr finden konnten“, skriver Universität Kassel i sin omtale: „Lewitscharoffs Literatur führt in eine ganz eigene poetische Welt.“
 
På Suhrkamps hjemmeside fins det en Leseprobe.

Sibylle Lewitscharoff: Apostoloff (Suhrkamp 2010)

Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen