Empfohlener Beitrag

Temaside for tyskspråklig samtidslitteratur i Store norske leksikon

Vil du oppdatere deg på tyskspråklig samtidslitteratur på en enkel måte? Store norske leksikon har nå lagd en temaside om tyskspråklig litte...

Freitag, 26. April 2013

Et forsvunnet og gjenfunnet manuskript: Christine Lavant

Kan man kalle en tekst som var forsvunnet i over 40 år for en klassiker? En tekst som ikke ble publisert før flere tiår etter at forfatteren var død? Neppe om man skal overholde litteraturvitenskapelige normer. Men det handler om Christine Lavant. Og da er det lov.

Sykdom og fattigdom
Christine Lavant (1915-1973) vokste opp i en lutfattig bergarbeiderfamilie i Lavanttal i østerrikske Kärnten. Hun ble født med skrofulose, senere fikk hun gjentatte lungebetennelser og til slutt lungetuberkulose, som gjorde at skrofulosen blomstret opp igjen. Sykdommen, som gjorde henne svaksynt og førte til store sår og arr, lenket henne i årevis til sengen. Hun gikk derfor glipp av mye av folkeskolen, og var mer eller mindre autodidakt. Som ung og voksen  livnærte hun seg – og senere mannen, som var 36 år eldre og uten inntekt – av å strikke. Sykdommen hadde satt dype spor, også psykisk, og en periode lot hun seg legge inn på psykiatrisk institusjon. Senere skrev hun den svært autobiografiske teksten Aufzeichnungen aus einem Irrenhaus (utgitt posthum i 2001).


Debut
I perioden 1945-1948 begynte Lavant å skrive, først lyrikk, senere prosa. Hun skrev som besatt, "es bricht aus mir heraus wie eine Sturzflut" (Christine Lavant: Das Wechselbälgchen. Wallstein 2013, Nachwort, s. 71), fortalte hun i et brev til en venninne. Og i løpet av kort tid oppstod flere fortellinger, bl.a. Das Wechselbälgchen.

Das Wechselbälgchen
Das Wechselbälgchen, som på norsk betyr "bytting", er en kort fortelling, som utspiller seg på 1920-tallet i Kärnten. En ugift tjenestejente, Wrga, har en liten datter, Zitha, som aldri lærer å snakke, som oppfører seg annerledes enn andre barn, og som også utseendemessig skiller seg ut. En dag kommer det en ny tjenestegutt, Lenz, til gården; han viser interesse for Wrga, men vil ikke ha barnet. Han mener at den lille jenta er en bytting og forsøker på ulike måter, den ene mer grusom enn den andre, å få Wrga til å kvitte seg med datteren. Moren nekter, men til slutt legger stefaren en djevelsk plan for å få "byttingen" ut av huset.

I tillegg til den hjerteskjærende historien om hvordan uvitenhet, overtro og griskhet ødelegger livet til et uskyldig barn, gir Lavant leseren en mesterlig miljøskildring av et trangsynt og fattigslig Kärnten i mellomkrigstiden.  Her beskrives små og lukkede rurale samfunn, tjenestefolkets arbeidsvilkår og boforhold, gammelt tankegods, sagn og folketro, fordommer og redsel for alt som er fremmed og ukjent. Men det er også en historie om kjærlighet: om Wrgas hjelpeløse, men likevel urokkelige kjærlighet til et barn som er annerledes. Den beste parallellen i tysk litteratur jeg kan komme på, er Gerhart Hauptmanns Bahnwärter Thiel (1888). Det ligger 60-70 år mellom de to fortellingene, men både Hauptmann og Lavant skildrer, i en fortettet og lyrisk atmosfære, to små barneskjebner og en fars hhv. en mors kjærlighet, men også avmakt.


Glemte manuskript
I sin samtid ble Lavant sett på som en stor lyrisk begavelse, men forleggeren (Otto- Müller-Verlag) nølte med å gi ut fortellingene hennes. Rett før hun døde ba Lavant om å få de upubliserte manuskriptene tilbake. Det fikk hun tydeligvis ikke, for i 1997 fant to germanister (Ursula A. Schneider, Annette Steinsiek) Das Wechselbälgchen i arkivet til Otto-Müller-Verlag. Manuskriptet var fullt av korrekturer, og det var umulig å si hva som stammet fra Lavant og hva andre hadde rettet opp. Like fullt ble manuskriptet publisert i 1998. I 2002 dukket en annen versjon av manuskriptet opp, denne gangen så å si uten korrigeringer, og det lot seg gjøre å fastslå at dette var Lavants original. Det er dette manuskriptet som ligger til grunn for den nye utgaven.

Christine Lavants historier er alle preget av hennes egen bakgrunn; hun visste hva det innebar å være annerledes. Og hennes litterære stemme er unik. I dag regnes hun som en av Østerrikes mest betydningsfulle forfattere. 
 
Christine Lavant: Das Wechselbälgchen (Wallstein 2013)

Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen