Empfohlener Beitrag

Temaside for tyskspråklig samtidslitteratur i Store norske leksikon

Vil du oppdatere deg på tyskspråklig samtidslitteratur på en enkel måte? Store norske leksikon har nå lagd en temaside om tyskspråklig litte...

Dienstag, 5. März 2013

Hannah Arendt i Jerusalem. Margarethe von Trottas mesterlige film

Never change a winning team: Margarethe von Trotta og Barbara Sukowa
I sin nyeste film (2012) portretterer den tyske regissøren Margarethe von Trotta (født i 1942), kjent for bl.a. filmene Die bleierne Zeit (basert på biografien til Gudrun Ensslin), Rosa Luxemburg og Rosenstraße (om kvinners passive motstand mot NS-regimet), den tysk-jødiske filosofen Hannah Arendt (1906-1975). Tittelrollen spiller Barbara Sukowa (født i 1950), som innehadde hovedrollene både i Die bleierne Zeit og i Rosa Luxemburg. Og kombinasjonen von Trotta og Sukowa er nærmest umulig å overtreffe. 


Arendt i Jerusalem
Filmen handler om en episode i livet til Hannah Arendt, hvor hun allerede er en etablert filosof og forfatter i USA (Arendt forlot Tyskland i 1933, oppholdt seg flere år i Frankrike i eksil, i 1941 lyktes det henne og mannen å komme til USA). Filmen begynner i 1960, på det tidspunktet hvor Adolf Eichmann blir tatt til fange av Mossad-agenter i Argentina og et år senere stilt for retten i Jerusalem. Hannah Arendt er, som mange andre, svært opptatt av denne hendelsen, og hun tilbyr magasinet The New Yorker å overvære rettssaken mot Eichmann i Jerusalem som deres reporter. Arendt reiser til Jerusalem fordi hun ønsker å se en av de store krigsforbryterne "in the flesh", som hun sier. Men i glassburet i rettssalen ser hun til sin store overraskelse ikke noe blodtørstig monster, men en forkjølet, nærsynt og sneversynt byråkrat, som fortsatt er stolt over at han fulgte ordre og utførte de oppdragene som kom på skrivebordet hans. Dermed beskriver hun ikke Eichmann som en djevel, som en inkarnasjon av ondskap, men som en dødens administrator, som et menneske som automatisk utførte ordre uten å reflektere over egne valg, skyld og ansvar. Arendt mener at det som drev Eichmann ikke i første rekke var antisemittisme, men en ureflektert holdning, rett og slett banal dumskap. 

Arendt: Eichmann in Jerusalem
 
Ondskapens banalitet
Resultatet av oppholdet hennes i Israel blir hennes tese om "Die Banalität des Bösen", som senere danner bakgrunnen for boka Eichmann in Jerusalem.  Arendts analyse av Eichmann, som fortsatt sees på som en grunnleggende erkjennelse av hvordan mennesker kan utvikle seg til håndlangere for et umenneskelig og destruktivt system, vekker stor oppsikt, bestyrtelse og sterke motforestillinger.

Margarethe von Trotta velger i filmen ikke å gjenskape rettssaken mot Eichmann, men viser originalopptakene, kornete svart-hvitt-opptak. Dette er et godt grep som styrker filmens autentisitet, og som gir tilskuerne en mulighet til selv å se og høre Eichmann og dermed også gjøre seg opp sitt eget bilde i forhold til Hannah Arendts analyse.

Arendt og Fest om Eichmann

Aller mest kritikk får Arendt for sin kritiske observasjon av enkelte jødiske lederfigurer i de såkalte "Judenräte", som i sin fortvilelse valgte å kooperere med Eichmann fordi de trodde at de på den måten kunne redde liv. Jøden Hannah Arendt anklages for å legge skylden for shoah på jødene selv – noe hun naturligvis verken intenderte eller mente, men som bygger på en forenklet og sterkt tabloidisert framstilling av hennes analyse. De kraftige reaksjonene overrasker og sårer henne, hun forstår ikke hvordan man kan gå til angrep på hennes synspunkter uten å ha lest og satt seg inn i hennes arbeid. Men selv om gamle venner snur ryggen til henne og kolleger forsøker å fryse henne ut, står Hannah Arendt på sitt og betaler rakrygget prisen for den analysen hun står inne for.

Filosof og menneske
Margarethe von Trotta lar oss møte Hannah Arendt privat: i leiligheten i New York, sammen med ektemannen og parets felles venner, som elsket og beundret foreleser sammen med studenter, hos bekjente i Israel og som oppmerksom tilhører og tilskuer under rettssalen. Samtaler mellom Hannah Arendt og ektemannen Heinrich, sekretæren Lotte og nære kolleger gir tilskueren et bredere fundament for å forstå hennes analyse av Eichmann. Noen få tilbakeblikk tematiserer forholdet mellom Arendt og Heidegger, og viser oss Hannah Arendts utvikling både som person og som filosof.

Margarethe von Trotta og Barbara Sukowa – kan det bli særlig bedre? Neppe. Hannah Arendt var en film jeg hadde gledet meg lenge til. Alle forventninger – og litt til – ble innfridd.

Se traileren på filmens hjemmeside, som inneholder mye materiale, også om Hannah Arendt og de andre historiske personene som filmen viser.

Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen