Empfohlener Beitrag

Temaside for tyskspråklig samtidslitteratur i Store norske leksikon

Vil du oppdatere deg på tyskspråklig samtidslitteratur på en enkel måte? Store norske leksikon har nå lagd en temaside om tyskspråklig litte...

Mittwoch, 20. März 2013

En mosaikkroman: Eva Menasses "Quasikristalle"

Det er mye å glede seg både over og til i østerriksk samtidslitteratur. Bokåret 2013 startet med to romaner det var skyhøye forventninger til: Eva Menasses Quasikristalle og Robert Schindels Der Kalte. Schindels roman ligger høyt oppe i bunken min av fortsatt uleste bøker (og i følge anmeldelsene har jeg rundt 600 romansider å glede meg til), men Menasse er lest. Det anbefales.


Menasses nye roman baserer på et tankeeksperiment. Da hun presenterte boka på Jüdisches Museum i Wien i slutten av februar fortalte hun at hun hadde to venninner som ikke kunne utstå hverandre. Selv likte hun begge to godt, og undret seg over at det positive hun så hos de to andre kvinnene tydeligvis var noe som de ikke på noen måte kunne se hos hverandre. Denne erfaringen, som nok mange kjenner, førte til at hun beskjeftiget seg mer og mer med hvordan vi ser hverandre, hvordan ulike mennesker opplever en felles bekjent på vidt forskjellige måter. Og det selv om vi alle tror at vår egen identitet og personlighet er klar og tydelig. Hva vet vi egentlig om oss selv og om andre? Hvordan ser andre oss? Hvordan oppstår det vi opplever som "gale oppfatninger" om vår egen personlighet og væremåte? Og hvor i denne mosaikken av inntrykk, meninger, oppfatninger og fordommer som andre har om oss er det vi mener er vår egentlige personlighet? Dette danner grunnlaget for Quasikristalle.

Hovedpersonen er Xane, en tenåringsjente i første kapittel, en gammel dame i siste. I de tretten kapitelene romanen består av møter vi Xane som jeg-forteller kun i ett, i de andre ser vi Xane gjennom øynene til andre, bl.a. en barndomsvenninne, en reiseleder, en utleier, en lege, en ansatt i firmaet hennes, stedatteren, faren og en ung kvinne som står på balkongen sin og ser et eldre ektepar sitte på en benk. Noen ganger er Xane midtpunktet i personenes oppmerksomhet, andre ganger beveger hun seg kun i periferien. 

Menasse signerer i Wien 25.2.2013

Eva Menasse skaper en biografi som består av mosaikkbilder, alle tatt med års mellomrom. Hva har skjedd med Xane mellom disse punktene på den tidsaksen som utgjør et liv? Noe får vi vite retrospektivt, andre ting må vi bare gjette oss til. Og et eller annet sted inne i de stadig skiftende mosaikkene er kanskje den virkelige Xane? Eller er det nettopp de skiftende bildene som utgjør Xane, er det kanskje slik at mennesker endrer gestalt alt etter hvem som ser oss?

Rundt Xane grupperer Menasse tolv andre personer. Vi får vite noe om deres historie, og vi får innblikk i deres personligheter. Men kun en liten flik. Resten overlates til leserens imaginasjon. Og slik vever Menasse et fantasinett som leseren kan gå inn i, finne sin egen vei, skrive videre i hodet på de ulike historiene. Dermed blir Quasikristalle også en poetologisk tekst, en roman om det å fortelle, om fortellerperspektiver, om litterære figurer, om tid og kronologi – og om leserens rolle.
"Besser als in Quasikristalle lässt sich Erkenntnis und Vergnügen im deutschen Gegenwartsroman nicht abmischen. Leichtigkeit und Weisheit, Ironie und Melancholie halten sich die Waage. Man kann das auch Esprit nennen, ein Register, das im deutschen Stilhaushalt viel zu selten gezogen wird," skriver Die Zeit i sin svært positive omtale. 
Her kan man høre Eva Menasse lese et utdrag av romanen.

Les mer om forfatteren i Store norske leksikon.

Eva Menasse: Quasikristalle (Kiepenheuer & Witsch 2013)

Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen