Sonntag, 6. Januar 2013

Trekanthistorie på havets bunn: Juli Zehs "Nullzeit"

Thriller? Psykodrama? Strindbergsk ekteskapstragedie? Eventyrerhistorie? Det å sette merkelapp på Juli Zehs nyeste roman, Nullzeit, er alt annet enn lett. Som alltid med Zeh.

Vi møter tyske Sven, dykkerlærer på ei forblåst øy i Atlanterhavet. Han har nå bodd 14 år på øya, sammen med Antje, etter at de begge vendte Tyskland ryggen for å slå seg ned et sted hvor de kunne leve med så få bindinger til familie, samfunnet og andre mennesker som mulig. Dykkerskolen deres går bra, de har noen bekjente blant andre expats på øya, men forholdet bærer preg av rutine og synes å være mer et arbeids- og bofellesskap enn den store kjærligheten.

En dag henter Sven et tysk par, Jola og Theo, på flyplassen. Jola er en vakker B-kjendis og serieskuespiller, Theo en godt voksen forfatter som fortsatt venter på det virkelige gjennombruddet. De betaler Sven for et toukers eksklusivt dykkerkurs.


Jola og Theo viser seg å være et merkelig par: det ene øyeblikket kan de gå hand i hand, det neste øyeblikket slåss de og utsetter den andre for livsfare. Forholdet synes destruktivt; hat og forakt er det limet som holder dem nærmest strindbergsk sammen. Jola flirter med Sven, mens Theo sitter ved siden av. Når det etter hvert oppstår en sterkt seksuell tiltrekning mellom Sven og Jola, synes Theo å være mer interessert i å observere hvordan dette utvikler seg enn å kjempe mot rivalen. Det kan virke som om Theo betrakter et eksperiment. Og det gjør han kanskje også. Men hvem er det i så fall som regisserer eksperimentet? Og hva slags eksperiment er dette? 

Langsomt mister Sven kontrollen over sin egen tilværelse: Jola blir en besettelse, Antje flytter fra ham, gamle venner begynner å unngå ham, og gang på gang oppstår farlige situasjoner under vann fordi Jola og Theo nekter å følge spillereglene. Til slutt er det kun en ting igjen som betyr noe for Sven: å gjennomføre et lenge planlagt dykk ned til et gammelt skipsvrak. For å gjennomføre dette er han avhengig av Jola og Theo.

Sven er romanens jeg-forteller. Men det er flettet inn noen utdrag fra Jolas dagbok mellom kapitlene i Svens beretning. Selv om Sven og Jola beskriver mye av det samme, skiller de to beretningene seg radikalt på enkelte punkter. Hvem av dem forteller sannheten? Zeh leker med fortellerperspektivet og gjør leseren usikker, noe som bidrar til å øke spenningen og intensiteten i romanen.

Juli Zeh (1974-modell) har skrevet en spennende roman med mange lag. Nullzeit er, som alle Zehs romaner, en kritisk samfunnsroman, en psykologisk roman, en roman som utforsker det mangslungne og gåtefulle samspillet mellom en liten gruppe mennesker, og en thriller. Samme hvilken merkelapp man velger: Nullzeit er en pageturner.

Hør Iris Radisch' anbefaling av romanen i Die Zeit.

Debuten til Zeh, Adler und Engel, fra 2001, foreligger på norsk under tittelen Ørn og engel (Gyldendal). Zeh har også skrevet en barnebok, Das Land der Menschen, som er tidligere omtalt i Tyskbokhylle.

Juli Zeh: Nullzeit (Schöffling & Co 2012)


Kommentare:

  1. Håller helt med! En mycket spännande roman.

    AntwortenLöschen
  2. Syns det er interessant hvordan hun bruker elementer fra kriminalromanen, slik som du også skrev om i ditt innlegg om "Schilf". En forfatter det er vel verdt å følge med på! Hilsen Elin

    AntwortenLöschen