Empfohlener Beitrag

Temaside for tyskspråklig samtidslitteratur i Store norske leksikon

Vil du oppdatere deg på tyskspråklig samtidslitteratur på en enkel måte? Store norske leksikon har nå lagd en temaside om tyskspråklig litte...

Freitag, 18. Januar 2013

Et mesterverk i eksil: Friedrich Torbergs "Mein ist die Rache"

En tåketung novemberdag i 1940: på havna i New York venter en emigrant på venner på flukt fra Europa. Han legger merke til en mager og krokrygget mann som også ser ut til å vente på noen. Han husker at han sett denne fattigslig kledte mannen ved flere anledninger, og spør om han venter på noen? Ja, svarer denne. "Fünfundsiebzig. Und keiner kommt. Und ich muß immer wieder allein fortgehen" (s. 6). Det høres merkelig ut å vente på 75 mennesker på en gang, tenker mannen, og inviterer den fremmede på et glass og oppfordrer ham til å fortelle hvem han venter på og hvorfor. 


Den fremmede mannen forteller så historien om konsentrasjonsleiren Heidenburg, rett ved den nederlandske grensen, ingen stor leir, alt i alt 400 fanger, av disse var 80 jøder, jødene og de andre fangene var ikke atskilt. En dag kom det en ny kommandant til leiren, og han bestemte at heretter skulle de jødiske fangene bo atskilt fra de andre. Den brakka de ble tildelt, var imidlertid for trang for 80 fanger, der var det kun plass til 60. Da en talsperson for de jødiske fangene ba om at 20 av dem skulle flyttes over til andre brakker, reagerte kommandanten med en merkelig setning: "Es wird in Ihrer Baracke noch genügend Platz sein. Das verspreche ich Ihnen." (s. 13)

Talspersonen for de jødiske fangene begikk selvmord allerede samme natt. To dager senere tar en til sitt liv, enda en og enda en. Da skjønner jødene at det er dette som er kommandantens grusomme plan:  å få dem til å ta sitt eget liv, slik at det blir plass til alle i brakka.

I løpet av noen sene timer forteller mannen, som selv hadde vært fange i leiren, historien om jødene i Heidenburg. Han hadde unnsluppet, men led under å ikke vite hva som hadde skjedd med de andre – 75 – som hadde blitt igjen i leiren. Derfor ventet han på kaia hver gang det kom et skip fra Europa. "Zu jedem Schiff, zu jedem Schiff […]. Fünfundsiebzig. Und keiner kommt." (s. 73)

Mein ist die Rache er klassisk rammefortelling, en novelle hvor aller siste setning er novellens "unerhörte Begebenheit", som Goethe fastslo som sjangerens kjennetegn. Torbergs novelle er et litterært mesterverk: stramt komponert, intens, full av fortvilelse og maktesløshet. I tillegg er den en svært tidlig litterær beskrivelse av konsentrasjonsleirene. Heidenburg er fiktiv, men basert på Torbergs grundige lektyre av det som på den tiden fantes av informasjon om forholdene i leirene.  


Friedrich Torberg (1908-1979) var jøde, født og oppvokst i Wien, tsjekkisk statsborger. Etter det såkalte Anschluss i 1938 flyktet han til Zürich, senere til Paris, Spania, Portugal og til slutt til USA. I 1951 vendte han tilbake til Wien.  Mein ist die Rache (1943 i USA, 1947 første østerrikske utgave) regnes som et av hans hovedverk ved siden av Der Schüler Gerber hat absolviert (1930), Die Tante Jolesch oder Der Untergang des Abendlandes in Anekdoten (1975) og Die Erben der Tante Jolesch (1978).

Friedrich Torberg: Mein ist die Rache (dtv 2011)

Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen