Dienstag, 1. Januar 2013

Den beste tyske romanen fra bokåret 2012? Jenny Erpenbecks "Aller Tage Abend"

Jenny Erpenbeck (født i 1967) er en av Tysklands mest spennende romanforfattere, – hennes nyeste roman, Aller Tage Abend, en av bokåret 2012 beste romaner. Kanskje den aller beste.


Handlingen starter i Brody (i Galicja, i dag i Ukraina) tidlig på 1900-tallet. Et ungt ektepar, hun jøde, han "Goi", har nettopp blitt foreldre til ei lita jente, men barnet dør. Med barnet dør også ekteskapet, han utvandrer til USA, hun tvinges ut i prostitusjon. Men så følger det første av fire "Intermezzi": hva ville ha skjedd om barnet likevel ikke hadde dødd, men blitt reddet i siste øyeblikk? Og dette "hva ville skjedd dersom..." danner overgangen til neste del, "Buch 2": her lever barnet videre, og flytter sammen med foreldre og lillesøster til Wien rett før 1. verdenskrig bryter ut. Foreldrenes drøm liv om et godt liv i Donaumonarkiets hovedstad blir knust: sult, kulde og fattigdom tærer på samholdet i familien, og den eldste datteren tilbringer mer og mer tid i det foreldrene mener er dårlig selskap. En dag blir hun alvorlig skadet etter at hun har vært lettsindig nok til å sette seg inn i en drosje med en ukjent mann. Hun dør etter få dager av skadene. Men hva ville ha skjedd om hun hadde vært noen minutter senere ute den fatale kvelden, og dermed ikke hadde møtt den ukjente mannen? Da hadde hun fortsatt vært i live, kanskje engasjert seg politisk og dermed kommet i kontakt med kommunistene i Wien. Kanskje ville hun blant dem ha møtt mannen hun senere skulle gifte seg med, en "Genosse", og ha emigrert med ham til Moskva på 30-tallet for å unnslippe nazistene? Og nettopp til Moskva tar forfatteren oss med i romanens tredje del. Men drømmen om Moskva viser seg å bli et stalinistisk mareritt. Et uoverlagt ord, en ubetenksom handling er nok til å bli utstøtt og straffet. Ektemannen har blitt fengslet, selv venter hun hver dag på å bli arrestert. En tidlig morgen kommer de og henter henne, de som alltid, i ethvert regime, kommer grytidlig; hun blir arrestert og sendt til en leir i Ural. Som så mange andre, dør hun av kulde og underernæring og ender i en massegrav hun selv var med på å grave. Men hva om hun ved en tilfeldighet hadde fått bedre vilkår, hva om hun hadde overlevd? Da hadde hun kanskje, etter krigens slutt, reist til DDR, vært med på å bygge opp den nye staten og blitt en høyt dekorert forfatter. Og i romanens fjerde del tas vi med til Øst-Berlin, "Hauptstadt der DDR", hvor hun bor sammen med sønnen. En dag faller hun ned trappa og dør. Eller kanskje gjør hun ikke det? Kanskje snubler hun ikke i trappetrinnet, kanskje er ikke belegget på trappetrinnet høyt oppe løst, men sitter fast, slik at hun ikke snubler og dermed lever til hun blir gammel og mett av dage?

Romanen er delt inn i fem bøker, hver av de fem delene slutter med at hovedpersonen dør, men mellom hver bok er det et "Intermezzo", et intermesso, hvor konjunktiv hersker, døden oppheves og livet hennes likevel går videre: i et annet land, under et annet politisk regime. Fem ganger dør hovedpersonen, fire ganger blir hun vekket til live igjen gjennom et "men hva ville skjedd dersom...". Med dette grepet setter Erpenbeck søkelyset på tilfeldighetenes spill. Sekunder eller millimeter kan skille mellom liv og død, tilfeldige beslutninger kan få store konsekvenser. Hvorfor blir livet som det blir? Og hvor lite er det ikke som mange ganger skiller liv og død?

Dette tilfeldighetenes spill kopler Jenny Erpenbeck med historien til det 20. århundre. Leseren tas gjennom hele det 20. århundret: fra pogromene mot jødene i Brody via Wien i 1. verdenskrig og det stalinistiske Moskva til Øst-Berlin og til slutt den tyske gjenforeningen. Hovedpersonen (hvis biografi forøvrig har paralleller til Erpenbecks bestemor, forfatteren Hedda Zinner) kommer i berøring med det forrige århundrets mange store politiske omveltninger. Romanen viser oss "ein Panoptikum totalitärer Systeme", skriver FAZ i sin omtale. "Jenny Erpenbecks Roman Aller Tage Abend wirbelt den Schmerz eines Jahrhunderts durcheinander", skriver Die Zeit. Erpenbeck forteller om kjærlighet og smerte, lengsel og savn, drømmer, håp, skuffelser og svik foran det 20. århundrets mangslungne bakteppet. Dette er stor litteratur. "Es [Das Buch] wird bleiben", skriver anmelderen i FAZ, – dette er en roman som kommer til å bestå.

Alice Schwarzer utpeker Aller Tage Abend som den beste boka i 2012: 
"Dieser Roman ist ein Gang, genauer: eine Flucht durch das ganze 20. Jahrhundert. Es gibt dabei reichlich Gelegenheiten zu sterben, zu krepieren, umgebracht zu werden. Doch unsere Protagonistin ersteht immer wieder auf. Wie der Gekreuzigte. Nach dem Pogrom in Galizien. Nach dem Hungerwinter in Wien. Nach den stalinistischen Säuberungen in Moskau. Um letztendlich in der späten DDR als Schriftstellerin mit hohen Ehren begraben zu werden. Der brillante Roman 'Aller Tage Abend' (Albrecht Knaus, 2012) von Jenny Erpenbeck ist ein augenöffnendes Geschichtsbuch von einer in den Dingen des Lebens wie in den Dingen der Politik kundigen Chronistin."
 Jenny Erpenbeck: Aller Tage Abend (Knaus 2012)

Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen