Dienstag, 30. Oktober 2012

Menneskeetere, mumier og matematikk: "Die Vermessung der Welt" på kino

Daniel Kehlmanns roman Die Vermessung der Welt (2005) er en av de største litterære suksessene i det tyskspråklige området de siste tiårene.  I romanen portretterer Kehlmann naturforskeren og oppdagelsesreisende Alexander von Humboldt (1769-1859) og matematikeren Carl Friedrich Gauß (1777-1855), som bl.a. har gitt oss Gauß' kurver.  


Filmen, som hadde premiere i Tyskland og Østerrike i slutten av oktober, viser to av Tysklands aller mest betydningsfulle forskere i sin tid: eksentrikere, brilliante og samtidig svært menneskelige, i den forstand at de hele livet har kultivert sine særegenheter og uvaner. Regissør Detlev Buck og dreiebokforfatter Daniel Kehlmann forteller parallelt, med humor og bred og fargerik pensel, Humboldts og Gauß' liv: fra tidlig barndom til alderdom. Og her er det store kontraster: Gauß født i fattigdom, Humboldt av adelsfamilie. Mens Humboldt ikke skyr noen ting for å reise ut i verden, se, oppdage og utforske, vil ikke Gauß noe heller enn å sitte uforstyrret ved skrivebordet, alene med seg og vitenskapen. 

Kehlmanns roman er ironisk og humoristisk. Det er også filmen. Kehlmanns forfatterstemme, som er lagt inn i filmen enkelte steder, gjenskaper noe av romanens tone, – dette syns jeg det gjerne kunne vært mer av.

Men framfor alt er filmen frodig og fargerik, det at den også er i 3D understøtter det opulente. Buck & co viser oss skolegutten Gauß som løser regnestykker like lett som andre spiser epler, lille Humboldt som krabber rundt i trange gruvesjakter for å finne ut hvordan jorda ser ut innenfra, den unge Gauß på bordell, den unge Humboldt med prøyssisk uniform i søramerikanske sumpområder, Bonpland (Humboldts franske reisekamerat) og Humboldt halvt forfrosne og med hallusinasjoner på toppen (vel, nesten på toppen) av Chimborazo, hertugen av Braunschweigs katastrofale tannhygiene, menneskeetere, mumier, lettkledde damer, ribbede gjess og utstoppede krokodiller.


Die Vermessung der Welt lever av kontrastene: mens Gauß har tannverk, vrir Bonpland seg i feberkramper inne i jungelen; Gauß mener at en riktig forsker kun trenger et skrivebord og arbeidsro, Humboldt utfører smertefulle eksperimenter på egen kropp; Gauß hater å bevege seg utenfor hjemmets fire vegger, Humboldt reiser verden rundt.

Filmen fikk blandet mottakelse både i Tyskland og Østerrike, – kanskje fordi forventningene hadde vært (for) høye? Jeg hadde skrudd ned mine forventninger før jeg gikk på kino, nettopp på bakgrunn av anmeldelsene. Og jeg må nok innrømme at jeg foretrekker Kehlmanns roman framfor Bucks og Kehlmanns film. Men om jeg legger romanen til side, sitter jeg igjen med en frodig kinoopplevelse og med en film som bringer oss nærmere både eventyreren Humboldt, teoretikeren Gauß, Amazonas og Braunschweig. Og noen glitrende skuespillerøyeblikk med Katharina Thalbach i rollens som Gauß' mor.

Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen