Donnerstag, 11. Oktober 2012

En kvinne forsvinner. Marlen Haushofer

I forbindelse med at Die Wand nå er kinoaktuell –  i Julian Roman Pölsers regi og med Martina Gedeck (som et norsk kinopublikum vil kjenne som Ulrike Meinhof i filmen Baader Meinhof Komplex) i hovedrollen – , har jeg tatt fram en av de mindre kjente, men likevel svært karakteristisk, Haushofer-tekstene fra bokhylla.


Romanen Eine Handvoll Leben kom ut i 1955. Marlen Haushofer tar leseren med til en liten, anonym og fiktiv by i den østerrikske provinsen. Käthe Pfluger, som nylig har blitt enke, og stesønnen Toni, har pengevansker og vurderer å selge huset. Det viser seg å være vanskelig, men en dag kommer en kvinne som er interessert, Mrs. Betty Russel. Hun har en solbrille som dekker halve ansiktet og virker merkelig kjent, men Käthe og Toni skyver den diffuse følelsen til side og konsentrerer seg om å vekke Mrs. Russels interesse for huset.

Dette utgjør rammen for den egentlige historien: i løpet av en natt, som hun tilbringer på gjesterommet i huset, blar Mrs. Russel, som egentlig heter Elisabeth, gjennom en bunke gamle fotografier og postkort. Bildene danner utgangspunkt for hennes erindringer. Hun tenker tilbake på egen barndom på et klosterinternat, på sommerferier hos besteforeldrene, på vennskap og ensomhet, på ungdomstid og giftermål.

I sentrum finner leseren Elisabeths refleksjoner over ekteskapet med Anton Pfluger, et ekteskap inngått mer av praktiske årsaker enn av kjærlighet, men som etter hvert fungerer godt, særlig etter at de får sønnen Toni. Likevel føler Elisabeth en indre tomhet og lede. For å fylle ut livet eller kanskje også for å utfordre skjebnen, omgivelsene, ektemannen og seg selv lar hun seg dra inn i et forhold med mannens forretningsforbindelse, Lenart. Etter hvert innser hun at hun aldri kan gjøre dette ugjort, at hun aldri kan gå tilbake til det tidligere livet med mann og barn. Forholdet med Lenart, som hun ikke elsker, har bygd en mur mellom henne og hennes tidligere liv, og hun føler seg fanget i en uholdbar situasjon uten utveier. Elisabeth bestemmer seg til slutt for å forsvinne og fingerer en drukningsulykke. Hun gjør dette i visshet om at venninnen Käthe vil bli en god ektefelle for Anton og en kjærlig mor for Toni.

Daniela Strigls biografi om Marlen Haushofer

Eine Handvoll Leben
, strukturert som en rammefortelling, har mange lag: en oppvekstskildring, et kvinneliv og et stykke kvinnehistorie, en framstilling av hverdags- og familieliv i et småborgerlig miljø i Østerrike på 50-tallet. Elisabeth/Betty ser på seg selv som en skadeskutt kvinne, ødelagt av normer, konvensjoner og forventninger, som mistet mye gjennom sin forsvinning, men som likevel – mange år etter, den natten på gjesterommet i sitt tidligere hjem – mener hun gjorde det eneste mulige, kanskje også det eneste riktig. Hennes forsvinning ble for henne den siste utveien hun så av en fastlåst og umulig situasjon, en fortvilet, men likevel gjennomtenkt handling.

Marlen Haushofer: Eine Handvoll Leben (dtv 2010)

Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen