Dienstag, 25. September 2012

Kjærlighet og poesi i brevs form. Goethe og Charlotte von Stein

Min ukronologiske "serie" om kvinner i Goethes liv ville naturligvis være pinlig ukomplett uten et innlegg om Goethe og Charlotte von Stein (1742-1827). Det er vel neppe noen andre av Goethes kvinnelige bekjentskaper det har blitt skrevet så mye om som Charlotte von Stein. Et nesten livslang vennskap – eller kjærlighet? – forbandt de to. Goethe skrev nærmere 1800 brev til henne, også i de periodene hvor de så hverandre flere ganger daglig skrev han, opp til flere brev om dagen. Og det spørsmålet som beskjeftiger både forskere og lesere aller mest, er i bunn og grunn enkelt: var det et platonsk vennskap, et åndelig fellesskap – eller var det noe mer? 


Charlotte von Stein var hoffdame i Weimar,  belest,  intelligent og intellektuell, med en velskolert litterær dømmekraft. Ekteskapet med den eldre Freiherr von Stein var neppe særlig lykkelig, og Charlotte von Stein savnet nok intellektuell stimulans på hjemmebane. Da hun hørte at hertugen hadde invitert den unge forfatteren Goethe til Weimar, var hun i første omgang skeptisk til forfatteren av Die Leiden des jungen Werthers, som hun syntes hørtes ut som en slitsom og framfusende ung mann. Goethe derimot var særs spent på å møte Charlotte von Stein, som han allerede hadde sett et skyggeriss i profil av.


Hun var sju år eldre enn Goethe, gift og med en anseelig barneflokk. Han var ung, fri og frank, en levemann som mange flokket seg rundt. Men den felles interessen for kunst, for litteratur forbandt dem og dannet grunnlaget for et Seelenfreundschaft – kanskje også for kjærlighet.

Helmut Koopmanns bok Goethe und Frau von Stein. Geschichte einer Liebe skiller seg fra tradisjonelle biografier. Germanisten Koopmann tar utgangspunkt i den omfangsrike brevsamlingen, siterer generøst fra brevene, kopler sitatene med biografiske hendelser og setter brevene inn i datidens brevkultur. Det er særlig denne kontekstualiseringen i 1700-tallets brevkultur som jeg syns var spennende å få mer innsikt i. De to århundrene – og vel så det –  som ligger mellom Goethe/Charlotte von Stein og oss gjør det nødvendig, og uten denne innsikten trekker leseren (for) raskt slutninger.

Koopmann tar leseren gjennom etappene i et langt, nesten livslangt, forhold: fra Goethe for første gang ser et skyggeriss av hennes profil og blir bergtatt, gjennom de første møtene, intense brev med overstrømmende kjærlighetserklæringer, til forholdet stadig kjølner og til siste stasjon, som er et avslappet vennskapsforhold.

Ja, mener Koopmann, forholdet mellom Goethe og Charlotte von Stein var ikke kun platonsk, det var langt mer. Men Goethes Italiareise, som han påbegynte uten å fortelle henne noe om reiseplanene på forhånd, og senere hans forhold og ekteskap med Christiane Vulpius, førte til at fru von Stein trakk seg tilbake, og det skulle ta mange år før hun tilga ham. Det la imidlertid ingen demper på Goethes skrivelyst, og Koopmann leser Goethes overflod av brev som "monologisk kunst": en litterær sjanger med en mottaker som nesten kunne ha vært fiktiv. 


Charlotte von Stein forlanger sine brev til Goethe tilbake, og hun forordner at alle brev hun har skrevet til ham skal brennes når hun dør. Det blir gjort, men Goethes brev er bevart. Den omfangsrike korrespondansen mellom Goethe og fru von Stein, som vi har tilgang til i dag, er altså ensidig, kun Goethes brev er overlevert. Og kanskje er da også det symptomatisk for deres forhold, slik Helmut Koppmann ser det: Goethes brev er ikke først og fremst private og personlige brev til en kvinne han elsker hhv. har elsket, men en form for dagbok, monolog, litterære tekster, iscenesettelse. "Es ist Poesie in Briefen", skriver Koopmann, "wie sie sich sonst in Goehtes Werk nirgendwo in dieser Gewalt findet. Mit Christiane Vulpius hat Goethe wirklich gelebt – mit Charlotte von Stein lebte er in einer spirituellen Lebens- und Liebesgemeinschaft, die in den Briefen unvergänglich blieb." (s. 279)

Andre av Goethes kvinner som er omtalt i Tyskbokhylle er Lili SchönemannChristiane Vulpius, Marianne von Willemer og – som arbeidsgiver og mesen – hertuginne Anna Amalia.

Helmut Koopmann: Goethe und Frau von Stein. Geschichte einer Liebe (dtv 2004)

Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen