Freitag, 6. Juli 2012

2 x "Alpenkrimipageturner": Willmanns "Das finstere Tal" og Maurers "Niedertracht"


Utvalget i sjangeren Alpenkrimi er stort. Nå er riktignok ikke alt gull som står i bokhandlernes utstillingshyller, men mye er faktisk både spennende og velskrevet og ikke noe en dreven krimleser behøver å skamme seg for å trekke fram på toget eller flyet eller stranda eller endog på storbycafé. I tillegg til at mange faktisk er gode krimmer, har det også blitt spennende å følge med på hvordan denne sjangeren utvikler seg. De beste alpekrimmene inngår etter hvert i en interessant litterær diskurs med tradisjonell heimstaddiktning og andre borderlinesjangere som f.eks. den såkalte Alpenroman, familiesaga og Sittengemälde.


Das finstere Tal tar leseren med tilbake i tid og inn i et ensomt dalføre høyt oppe i Alpene. En mann og et muldyr er på vei inn i den trange dalen og til den lille landsbyen som kun er kjent for at de som bor der ikke liker fremmede. Vinteren er i anmarsj, og mannen vet at når snøen først har kommet, vil han ikke ha noen mulighet til å komme seg ut av dalen igjen før våren kommer. Han presenterer seg som maler, og  får til slutt lov til å bli i landsbyen over vinteren, – mot klekkelig betaling. Leseren opplever landsbyen og dagliglivet der gjennom den fremmedes øyne, og møter et samfunn som synes å styres av den mektige familien Brenner. Uhygge, angst og fortielser preger den lille landsbyen som klamrer seg fast inne i fjellheimen. Etter hvert som handlingen skrider framover, forstår leseren at den fremmede, maleren Greider, ikke bare har kommet for å male bilder, men også har en egen agenda. Forhistorien avsløres stykkevis og delt, mens spenningen stiger og utløses i et gigantisk "Showdown voll blanker Gewalt, verschachtelten Rückblenden voll gequälter Existenzen und einem Rachefeldzug, der sich höchstens mit Tarantinos "Kill Bill" Exzessen vergleichen lässt", som litteraturanmelder Andreas Ammer skrev for Arte


Das finstere Tal er sjangermessig en svært spennende roman: krim, heimstaddiktning, western  – "Alpenwestern" foreslår flere anmeldere, et kreativt sjangerbegrep som jeg syns fungerer svært godt. I tillegg til at boka rett og slett er veldig spennende – dette er en skikkelig "Alpenpageturner" (mitt begrep) – er den svært godt komponert og har mange godbiter for den også litterært interesserte leser. 


I Niedertracht, bok nr. 3 i serien om Kommissar Jennerwein, tas leseren med til et tilsynelatende idyllisk kursted i den bayerske fjellheimen. To fjellturister ser noe merkelig i en bratt og utilgjengelig fjellside og tilkaller politiet. Det de har observert, viser seg å være et lik – en nesten mumifisert kropp som ligger i en liten hule midt mellom himmel og jord. Hvordan kan vedkommende ha kommet dit? Og hvorfor var han så merkelig kledd og helt uten utrustning for å klatre i fjellet? Den døde i fjellhulen er den første i en serie tilsvarende mord. Lenge står politiet uten ledetråder. Leseren får flere ledetråder og dermed et forsprang på politiet. Men så dukker det også opp andre mystiske ting: mygg som bssser rundt ansikt og hals til fjellklatrere på de høyeste topper, en mafiaboss med store planer, en døende gemse, og en kvinne som reiser rundt og leter etter en mann som en gang stormet rasende ut av en restaurant. 


Niedertracht har høyt tempo, mange handlingsstrenger som knyttes sammen mot slutten av boka, situasjonskomikk og spenning. I tillegg har den klart parodiske elementer, noe som det parodisk-folkloristiske coverbildet forbereder leseren på: jagttroféene er figurer av blikk som skyves foran en malt alpekulisse, og jegeren behøver ikke begi seg ut på jagd i ugjestmilde fjell, men kan stå foran en Schießbude med en seidel i bekvem rekkevidde. Ja, dette er en alpekrim, men det er også en "fake", en parodi. Dette demonstreres i traileren, hvor forfatteren (og kabarettisten) presenterer boka. 


Skal man lese en virkelig "Alpenkrimipageturner" i løpet av sommeren, anbefaler jeg uten tvil Das finstere Tal. Er man derimot lysten på en krim som går over i det parodiske, kan man gripe til Niedertracht, – eller man kaster seg over alpekrimparodien over alle alpekrimmer, nemlig  Kurt Palms Bad Fucking. Kein Alpenkrimi.

Jörg Maurer: Niedertracht. Alpenkrimi (Fischer 2011)
Thomas Willmann: Das finstere Tal (Ullstein 2011)

Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen