Montag, 9. April 2012

Bhagwankollektiv i Bayern anno 1980: Rosenmüllers film "Sommer in Orange"


70- og tidlig 80-talls nostalgi har konjunktur i tysk og østerriksk film for tida. I tillegg ser regissørene ut til å like seg godt i rurale omgivelser. Unge og ikke lenger fullt så unge blomsterbarn, alternativstrømninger, økologisk ernæring, naturalhusholdning og naturisme i skjønn forening, sekter, kollektiv og fri kjærlighet kombinert med den tyske eller østerrikske provinsen, som også rir på en kraftig popularitetsbølge i filmindustrien, kan bli en tøff blanding som ikke er noe for pyser, men det kan også bli svært vellykket. Marcus H. Rosenmüllers Sommer in Orange (2011, 2012 på DVD) er et eksempel på det siste. 


Rosenmüller tar oss i denne filmen noen tiår tilbake i tid. Sommeren 1980 forlater en gruppe oransjekledte Bhagwan-tilhengere Berlin for å finne et sted hvor de virkelig kan leve fritt og i pakt med sine idealer. Valget faller på den bayerske landsbygda.  Joda, i Bayern er det frisk luft, natur i massevis og gamle, store hus med plass til den store, oransje flokk. Men Bayern i 1980 er noe mer enn frisk luft og flott natur:  Bayern er også Franz Josef Strauß, Dirndl und Lederhosen, katolisisme og et strengt landsbyregime. Landsbybeboerne ser på inntoget til sine nye naboer med store øyne og enda større skepsis. Mens de voksne i kollektivet ikke bryr seg nevneverdig om omgivelsenes fordommer og lykkelig lever ut sine idealer i den frie natur, er det ikke fullt så lett for barna som daglig må håndtere denne spagaten mellom to verdener i klasserommet. Bhagwan-barna, særlig Lilly (mesterlig spilt av unge Amber Bongard), strever med den umulige oppgaven å gjøre alle – både sine mange Bhagwan-foreldre og landsbysamfunnet – til lags. Over tid går det ikke. Og denne konflikten står sentralt i filmen.

Kjært barn har mange navn. Filmomtalene, som til dels var entusiastiske, lovpriste Sommer in Orange som komedie, "Heimatfilm", miljøstudie, parodi, en "Mix aus Klamauk und Nostalgie" og "Komödie mit ernsten Untertönen". I Sommer in Orange er det massevis med situasjonskomikk, her er det kultursjokk og interkulturell (mangel på) kommunikasjon, nostalgi og alvor, realisme og utopi, fordommer blir bekreftet og imøtegått. Sommer in Orange er rett og slett en komedie som fungerer svært godt, og som samtidig har et viktig budskap. En perfekt (for)sommerfilm.

"SOMMER IN ORANGE ist eine Culture Clash-Komödie über jene Zeit, als Selbsterfahrung noch kein Mainstream und die bayerische 'Seele' noch nicht lässig war." 

Marcus H. Rosenmüller (1973-modell) er særlig kjent for komedien Wer früher stirbt ist länger tot  (2006).

 

Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen