Donnerstag, 8. März 2012

Mennene på den andre siden av gjerdet er alltid de kjekkeste


Rosafargede romancover fra Lübbe Verlag er i utgangspunktet noe jeg må være ekstremt desperat før jeg griper til, og med velfylte bokhyller, diverse bokhandlere og bibliotek innenfor rekkevidde og en Textunes-app på iPad'en er det sjelden grunn til panikk. Men etter å ha sett det rosa eselomslaget diverse ganger, ga jeg etter.


Kati og Felix møtes på sensommeren 2006 gjennom en tilfeldighet: hun kjører på sykkelen hans, som blir totalvrak, og istedenfor å bli sint, forelsker han seg i henne. De flytter raskt sammen, gifter seg – og fem år senere (2011) har det skjedd som skjer med de fleste par: forholdet er trygt og godt, men hvor ble det egentlig av den store spenningen? Og lidenskapen? Var dette alt?? Midt oppe i disse eksistensielle betraktningene møter Kati – som i utgangspunktet er overmoden for utenomekteskapelige fristelser –  Mathias, fortaper seg i hans vakre øyne med samme farge som tante Erikas fløyelsgardiner. Alt ligger til rette for et utenomekteskapelig eventyr, det første kysset på en U-Bahn-holdeplass i Köln gir løfter om mer, og Kati faller som en moden frukt, – dessverre ikke i Mathias' armer, men ned på sporet foran toget som kommer inn på perrongen.

Når Kati våkner igjen, befinner hun seg i en sykehusseng. Alt synes å ha gått bra med henne, men likevel er det noe som ikke helt stemmer. Hvorfor sier alle at hun har hatt en blindtarmoperasjon når hun så godt husker at hun falt ned på et spor og så toget komme mot seg? Også andre ting er forvirrende. Søsteren hennes, som kommer på besøk, ser yngre ut og har fått tilbake panneluggen hun hadde for mange år siden, Kati selv har gått merkbart ned i vekt og alt hun har med seg av klær, er lilla, en farge hun sluttet å bruke for flere år siden. Og Tyskland forbereder seg på fotball-VM – i 2006.

Ja, das Zeitreise-Gen fra Rubinrot, Saphirblau og Smaragdgrün slår til igjen. Sammenstøtet med toget har fungert som en katapult, kastet Kati fem år tilbake i tid, til før hun møtte Felix, til før hun begynte å legge på seg, og til før noen vet hvilket land som kommer til å vinne VM. Katis interesse for fotball er minimal; det som interesserer henne mer, er hvordan hun kan utnytte den kunnskapen hun har om hva som har skjedd mellom 2006 og 2011, ikke minst når det gjelder det som hun er aller mest opptatt av: kan hun nå klare å finne Mathias og inngå et forhold hvor lidenskapen aldri tar slutt og som aldri innhentes av hverdagen, samtidig som hun unngår å såre Felix – som hun på forsommeren 2006 foreløpig ikke har møtt? Forvirret? Da er det bare en ting å gjøre: les!

Jeg kommer neppe til å fylle opp bokhyllene mine med alt av Kerstin Gier, jeg kommer ikke til å kullkaste min skepsis til rosa covere fra Lübbe, men for å være helt ærlig: dette var en (lese)fryd! Merkelappen "underholdningslitteratur" passer perfekt. En fengende historie, masse situasjonskomikk, et språklig fyrverkeri – vanskelig å legge fra seg og helt umulig å lese (eller høre, Auf der anderen Seite ist das Gras viel grüner fins også som lydbok) uten å le høyt, gang etter gang.

Og hvorfor et esel på omslaget? Jo, fordi Felix – etter fem år forhold – kjærlig kaller Kati "mein Eselchen". Kanskje ikke så rart at Kati lar seg fascinere av øyne med farge som mørkeblå fløyel?

Kerstin Gier: Auf der anderen Seite ist das Gras viel grüner (Lübbe Verlag 2011)

Kommentare:

  1. Dieser Kommentar wurde vom Autor entfernt.

    AntwortenLöschen
  2. Dieser Kommentar wurde vom Autor entfernt.

    AntwortenLöschen
  3. Har du lest Die Patin og Für jede Lösung ein Problem av Kerstin Gier? Jeg er snart ferdig med bøkene. Du kan få dem, hvis du vil :)

    AntwortenLöschen
  4. Hei, tusen takk for et snilt tilbud! Jeg har lånt en bunke Gier-bøker av en venninne, om jeg ikke husker helt feil, så er de i den bunken.

    Vennlig hilsen
    Elin

    AntwortenLöschen