Samstag, 21. Januar 2012

Goethe som hobbydetektiv i Weimar?


Goethe som hobbydetektiv i Weimar? Joda, det høres litt sprøtt ut. Men i Andreas Merkes historiske krim (eller Goethekrimi eller Weimarkrimi om man er ute etter nye sjangerbetegnelser) Christianes letzte Pfade (Rütten & Loening 1999) er det faktisk tilfelle. Og det er god underholdning.

 
Handlingen utspiller seg i Weimar rundt 1780: få år etter at Goethe har skrevet sin internasjonale bestselger, Die Leiden des jungen Werthers. En mørk og kald vinterettermiddag står Goethe og ser ned i elva Ilm. Plutselig ser han et menneske flyte i vannet. Han springer uti, og får halt personen på land. Det er en ung, vakker kvinne, som i løpet av få sekunder dør i armene hans. Han kjenner henne igjen fra hertuginne Anna Amalias hoff, og bærer henne inn i slottet. I klærne til den druknede kvinnen finner man et velbrukt eksemplar av Die Leiden des jungen Werthers, brevromanen som hadde flere selvmord på samvittigheten. Har den unge kvinnen, Christiane (ikke å forveksle med Christiane Vulpius, som Goethe senere skulle bo sammen med og til slutt gifte seg med), begått selvmord, eller ligger det et mord bak hendelsen? Goethe blir nærmest besatt av å finne sannheten, og debuterer som hobbydetektiv. 

Christianes letzte Pfade er –  selv om tanken på Goethe som hobbydetektiv i Weimar umiddelbart virker ganske snodig – faktisk en god historisk krim. Handlingen er spennende, den har tempo og masse historisk lokalkoloritt. Leseren får vite mye om hvordan Weimar så ut  på sent 1700-tall, om Goethes Weimar, hvordan menneskene levde og bodde, sosialt samvær, sosiale forskjeller og livet på hoffet. Og leseren kommer godt inn på den fiktive detektiven Goethe – og blir kanskje også litt ekstra interessert i ekte dikteren Goethe.  


 
Den som vil vite mer om den ekte Goethe, og også Schiller & Co, kan ta en titt her.


Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen