Empfohlener Beitrag

Temaside for tyskspråklig samtidslitteratur i Store norske leksikon

Vil du oppdatere deg på tyskspråklig samtidslitteratur på en enkel måte? Store norske leksikon har nå lagd en temaside om tyskspråklig litte...

Mittwoch, 14. Dezember 2011

Om Christa W: Christa Wolf 1929-2011


Denne kronikken stod på trykk i Klassekampen fredag 9.12.2011 under tittelen "Christa Wolf: 1929-2011"
  
1. desember ble verdenslitteraturen en stemme fattigere da den tyske forfatteren Christa Wolf døde, 82 år gammel. I snart 50 år har hun vært en av de sterkeste og mest profilerte tyske forfatterne; knapt noe annet verk eller noen annen biografi illustrerer den tysk-tyske historien bedre enn hennes.

Den delte himmelen
To år etter at Berlinmuren ble bygd, skrev Christa Wolf boken som skulle komme til å gjøre henne kjent i begge de tyske statene, nemlig Der geteilte Himmel /Den delte himmelen (1963). Her møter vi det unge paret Rita og Manfred, som er i ferd med å legge grunnen for en felles framtid. Men mens Rita identifiserer seg med sosialismen og vil bidra til å bygge opp den nye staten, blir Manfred etter hvert mer og mer innesluttet og lider under de politiske forholdene. Til slutt forlater han DDR og håper på et bedre liv i Vest-Berlin. Rita besøker ham, men erkjenner at det er for mye som skiller de to, og hun velger å returnere til DDR. Sorgen og savnet fører til et uhell – eller kanskje til og med et selvmordsforsøk? – hvor hun blir alvorlig skadet. Kort tid etter bygges muren, og adskillelsen – både mellom Rita og Manfred og mellom de to tyske statene  – er et faktum.


I DDR utløste boken en heftig diskusjon, ikke bare om det som kunne være et selvmordforsøk (selvmord var et tabubelagt tema i DDR), men også om hvilke litterære virkemidler som var forenelige med sosialistisk litteratur. I Vest-Tyskland ble Den delte himmelen raskt en kanonisert tekst som la grunnlaget for Wolfs popularitet også i den delen av Tyskland. Den dag i dag er det få litterære tekster som så gripende illustrerer Tysklands deling og de menneskelige følgene som dette verket gjør.

Om Christa T: litterær kritikk
Etter hvert ble Wolfs litterære kritikk av forholdene i DDR mer eksplisitt, og hun tøyde grensene for hvor langt hun kunne gå før sensuren grep inn. I Nachdenken über Christa T/Om Christa T (1968) forteller Wolf om Christa T, en ung kvinne som går til grunne og som til slutt dør. Diagnosen er leukemi, men den dypere årsaken er at hun langsomt, men sikkert blir ødelagt som menneske fordi samfunnet ikke gir henne rom til å leve. Også denne boken utløste en omfattende debatt i DDR. I Vest-Tyskland ble Om Christa T innlemmet i kvinnelitteraturen, som vokste fram fra slutten av 60-tallet, og i den retningen som kalles Ny subjektivitet; Om Christa T bidro til å profilere Wolf særlig for et kvinnelig publikum, også utenfor tyske grenser.


Sivilisasjonskritikk og utopi
I senere tekster vendte Christa Wolf seg bort fra DDR som skueplass og la handlingene bakover i tid, f.eks. til den tyske romantikken i Kein Ort. Nirgends/Ingensteds. Ingen steder (1979), som skildrer et (fiktivt) møte mellom dikterne Karoline von Günderrode og Heinrich von Kleist, og til antikken i Kassandra (1983).

Orienteringen mot mytologien var ingen mental flukt eller noe forsøk på å skrive seg bort fra sensuren, men et bevisst valg som viser at de forholdene Wolf kritiserer ikke kun er DDR-relaterte; Wolfs prosjekt er tvert imot en omfattende sivilisasjonskritikk med en feministisk orientering. Dette er særlig tydelig i Kassandra hvor hun tegner en utopi, et kvinnelig motstykke til den ødeleggende og altutslettende krigen om Troja, et mulighetsbilde som kunne ha ført fram mot et bedre, et mer menneskelig samfunn. Kassandra befestet Wolfs posisjon innenfor en feministisk litterær diskurs, ikke minst i USA.

  
Englenes by
I sin siste roman, Stadt der Engel oder The Overcoat of Dr. Freud/Englenes by (2010), krysser Christa Wolf grensen til selvbiografisk prosa. Hun forteller om et lengre skriveopphold i Los Angeles tidlig på 90-tallet, og om hvordan den politiske situasjonen i Tyskland og STASI-debatten hun blir en del av preger hennes liv og hennes arbeid. Den 400 sider lange romanen står nå igjen som et imponerende monument over et langt og mangfoldig forfatterskap.

  
En "loyal dissident" og en moralsk instans
Christa Wolf bekjente seg - helt til DDR opphørte å eksistere – til sosialismen, hun ønsket ikke å forlate DDR, samtidig som hun ytret seg svært kritisk til den del sider av sosialismen slik som den framstod i den staten hun tross alt valgte å bli boende i. Wolf ble derfor sett på som en "loyal dissident", som en moralsk instans. Hennes internasjonale popularitet beskyttet henne til en viss grad mot regimets represalier, og ga henne et spillerom til å utøve kritikk og til å utfordre de politiske forhold. Samtidig ble hun og hennes nærmeste gjentatte ganger utsatt for STASI- overvåkning, noe hun beskriver med beklemmende intensitet i Was bleibt/Hva blir igjen (1990).

Som mange andre forfattere og intellektuelle, deltok Wolf i protestene mot DDR-regimet høsten 1989. Få dager før muren falt, holdt hun en tale i Berlin, hvor hun framholdt sitt ideal om en sosialistisk stat som skulle gi menneskene anledning til individuell utfoldelse og vekst. Det var ved denne anledningen hun ytret den senere så berømte setningen "Forestill dere at det er sosialisme og ingen går vekk", – et utsagn som nok allerede da, i en situasjon hvor kravet om tysk gjenforening var overveldende, var naivt og utopisk. Men gjennom denne oppfordringen viste Wolf sin sterke tro på en sosialisme med et menneskelig ansikt, på et bedre og menneskeligere samfunn; og hun befestet sin rolle som moralsk instans.

IM Margarete
Christa Wolf, som alle andre kjente personer, ble i tiden etter murens fall gransket med hensyn til et eventuelt samarbeid med STASI. Og i STASI-arkivene ble det funnet en mappe som viste at Wolf hadde vært vært informant (IM Margarete) en kort periode tidlig på 60-tallet. Hennes innsats for STASI hadde vært minimal, men i mediene ble saken slått stort opp, og Wolf ble framstilt som en hykler og løgner. Hun trakk seg tilbake, tilbrakte et lengre skriveopphold i USA, og det tok flere år før hun igjen var aktuell med ny bok.

"Du var til stede. Du overlevde det. Du kan fortelle om det". 
Som kulturpersonlighet etterlater Christa Wolf seg et tomrom i tysk offentlighet. Men det største savnet blir savnet etter forfatteren, og det var det å skrive og fortelle som var hennes egentlige oppgave: "Jeg tror ikke jeg kunne leve uten å skrive", sa hun en gang i et intervju. Hun var en forfatter som "skrev med sjelen", sa politikeren Gregor Gysi i sitt ettermæle. I sin siste roman uttrykker Christa Wolf det slik: "Du var til stede. Du overlevde det. Du kan fortelle om det". 

Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen