Samstag, 26. November 2011

3 x Rico + Oskar = en tredobbel lesefornøyelse


For tredje gang er leserne så heldige å møte Andreas Steinhöfels radarpar Rico og Oskar i Steinhöfels nyeste bok Rico, Oskar und der Diebstahlstein (Carlsen Verlag 2011). Bestevennene Rico og Oskar bor i Berlin: Rico sammen med moren sin og terrieren Porsche, Oskar med faren. Rico og Oskar kan virke som et ulikt par. Mens Oskar har klisterhjerne, er veslevoksen og hochbegabt, er Rico tiefbegabt og går derfor på spesialskole. Rico har et inderlig godt forhold til moren sin og er vant til både å vise følelser og å bli vist følelser; mens faren til Oskar har det vanskelig med seg selv og ikke klarer å vise sønnen varme og kjærlighet.  Oskar er opptatt av økologisk dyrket mat og god ernæring; Rico foretrekker sjokoladepålegget nutella. Oskar er en mester i hoderegning og kan når som helst finne ut roten av hvilket som helst tall; Rico syns det er underlig at også tall kan ha røtter, og har problemer med å huske hva som er høyre og hva som er venstre. Men det Rico og Oskar har felles, er at de begge er litt annerledes enn andre, at de stiller opp for hverandre, og at de er nysgjerrige og modige når det gjelder. Og det fører kameratene titt og ofte opp i skumle og vanskelige eventyr. 

 
Bok nummer tre starter med begravelsen til naboen Fitzke, en merkelig enstøing som etterlater seg en stor samling stener til Rico. Rett fra begravelsen går ferden til flyplassen Schönefeld, fordi moren til Rico skal på ferie til Sri Lanka med kjæresten (Ferien er et "Sonderangebot. Sieben Tage Knutschen auf Sri Lanka, ohne Kinder. Dieses Sri Lanka ist eine Palmeninsel irgendwo bei Indien, mit Handtüchern und Getränken von achtzehn bis zweiundzwanzig Uhr für umsonst" (s. 9), slik sammenfatter Rico ferieplanene).  Mens moren og kjæresten er på "Knutschurlaub" skal Rico bo hos Oskar. Og det er pinse, sol og skolefri. Alt kunne egentlig ha vært veldig greit, hadde det ikke vært for at en ukjent kvinne nattestider låser seg inn i leiligheten til avdøde Fitzke og tar med seg en av stenene. Rico og Oskar er ikke villige til å la andre stikke av med deler av Ricos arv, og begir seg på jakt etter den mystiske stentyven. Sammen med hunden Porsche opptar de jakten som fører dem til opp til Østersjøkysten, hvor de stifter bekjentskap med et fyrtårn, strandkurver, en kjent TV-metereolog, bortgjemte ferieboliger, en pinsestengt EDEKA-filial, en døv hund, en hyggelig kelnerdame og en overfylt FFK-Strand før de igjen reiser tilbake til Berlin hvor det hele slutter i et mektig crescendo og - naturligvis – med happy end for Rico og Oscar.


Andreas Steinhöfel (årgang 1961) er en av Tysklands aller mest populære barne- og ungdomsbokforfattere med et stort spenn både mht. tema og aldersmålgruppe. Rico-og-Oskar-serien er skrevet for unge lesere, men forutsetter gode leseferdigheter. 

Jeg kunne tenke meg å sette sjangerbetegnelsen "barnebøker for voksne" (min høyst private sjangerbetegnelsen) som merkelapp på denne trilogien. For bak den barnevennlige kriminalhandlingen og de morsomme beskrivelsene av alle de rare og spennende situasjonene de to guttene kommer opp i, ligger det mye varme og innsikt over hva som kan foregå inne i små mennesker som er litt annerledes. Rico-og-Oskar-serien har dermed flere nivåer og egner seg for ulike lesergrupper.

I tillegg gjennomsyres Rico-og-Oskar-bøkene  av små språklige kunstverk, som f.eks. når Rico forsøker å tilegne seg fremmedord som han egentlig ikke forstår, men som han lager seg høyst individuelle forklaringer for å huske.  Og fremmedord er ikke enkelt. Hva er f. eks. en sånn lingvist som Oskar snakker om? "LINGUISTIN: Eine Wissenschaftlerin, die die Geheimnisse der menschlichen Sprache untersucht. Also zum Beispiel, warum manche Autos Mehrtürer genannt werden, manche Heilige aber auch, und warum es Mehrtürertod heißt, obwohl der heilige Quirnius nicht bei einem Autounfall in Rom gestorben ist, sondern dort geköpft wurde." (s. 158) Når andre bruker vanskelige ord, og man ikke skjønner helt hva det dreier seg om, ja, da kan man bli usikker og i verste fall paranoid eller – som Rico hører ordet – "Para-Neujahr". "PARA-NEUJAHR: Wenn man davon überzeugt ist, dass jemand hinter einem her ist, obwohl er sich in Wirklichkeit gar nicht für einen interessiert. […] Ich verstehe bloß nicht, was das mit dem 1. Januar zu tun hat." (s. 40) Og at det kan synes merkelig at det i Tyskland fins to byer med samme navn, nemlig Frankfurt, det kan vel noen og enhver være enig i. Rico har et løsningsforslag: "FRANKFURT: Es gibt Frankfurt/Main und Frankfurt/Oder. Da fragt man sich wieder mal, wer sich so was ausdenkt. Frankfurt/Main und /Dein oder Frankfurt/Entweder oder /Oder könnte man sich viel besser merken. Womöglich wäre dann sogar noch Gedächtnis im Kopf übrig für die Flüsse, an denen diese Frankfurts liegen." (s. 103)




Med Rico, Oskar und der Diebstahlstein foreligger nå en Rico-und-Oskar-trilogi. Jeg hadde håpet at Steinhöfel ikke kom til å stoppe med en trilogi, men at serien gikk videre, men dessverre ser det ut fra bloggen hans ut til at eventyret om Rico og Oskar nå er slutt. Men kanskje Steinhöfel-fans fortsatt kan håpe? "Andreas Steinhöfel ist ganz einfach erstklassig", skriver Amazon.de-redaksjonen. Jeg er helt enig. Mer erstklassig kan det knapt nok bli.

Rico, Oskar und die Tieferschatten (2008)
Rico, Oskar und das Herzgebreche (2009)  

Rico, Oskar und der Diebstahlstein (2011) 

Les mer her (ink. bl.a. en "Leseprobe").


Kommentare:

  1. Som du sikkert vet er bare den første boka i serien oversatt til norsk. Det er synd og skam at det i hvert fall foreløpig ikke er kommet ut fler. Jeg mener at dette er av det ypperste innen barnelitteratur i dag, på linje med en annen stor tysk barnebokforfatter: Erich Kästner. I følge boka bor Rico i Dieffenbachstraße 93 i bydelen Kreuzberg. Men da vi var i Berlin for noen uker siden fantes det ikke noen hus med nr 93 i denne gata. (Det burde jeg vel ha skjønt) Men det er et koselig strøk hvor forfatteren selv har bodd som du muligens vet. Det var forresten kjæresten til forfatteren som var modell for Rico.

    Dette er vel den type barnebok som har lesere i flere "etasjer". Ungdommen vil nok synes at den er barnslig men både ungene og voksne kan finne ting i denne boka på hvert sitt nivå. Under den nettopp omtalte Berlin - turen kjøpe jeg Rico, Oskar und das Herzgebreche, som jeg har tenkt på pløye meg igjennom med min gamle skoletysk!

    AntwortenLöschen
  2. Hei,

    ja, jeg er helt enig med deg at det er utrolig synd at ikke hele serien er oversatt. Steinhöfel er en fantastisk forfatter, som ganske sikkert også hadde funnet norske lesere om flere av bøkene hans hadde vært tilgjengelige i norske oversettelser.

    Jeg liker forøvrig veldig godt bildet ditt med flere "etasjer", det passer flott på Oskar-og-Rico-serien. Kos deg med bøkene!

    Vennlig hilsen
    Elin

    AntwortenLöschen