Empfohlener Beitrag

Temaside for tyskspråklig samtidslitteratur i Store norske leksikon

Vil du oppdatere deg på tyskspråklig samtidslitteratur på en enkel måte? Store norske leksikon har nå lagd en temaside om tyskspråklig litte...

Montag, 3. Oktober 2011

Skoleelever som oversettere og formidlere - Marietta Moskins "Um ein Haar"


Som lykkelig iPad-eier er det både fristende og lett å lete etter og kjøpe nyutgivelser, og i textunes.de (som har et rimelig godt utvalg av tyske elektroniske bøker ) kom jeg forleden over en tittel som så interessant ut: Marietta Moskin: Um ein Haar. Og veien var - som så ofte - kort fra å se en spennende tittel til å kjøpe og laste ned. Og lese.

Rosemarie Brenner - en sann historie
I Um ein Haar blir leserne kjent med 12-årige Rosemarie Brenner i Amsterdam. Året er 1940, og for den jødiske jenta blir livet snudd på hodet. Familien må flytte fra leiligheten, Rosemarie mister venninnene og skolekameratene sine, og til slutt blir familien internert i deportasjonsleiren Westerbork. Westerbork er et sjokk, men likevel finner Rosemarie seg på sett og vis til rette: hun finner nye venner,  og hun blir introdusert for sionismen og begynner å lære hebraisk. Men følelsen av en viss normalitet varer ikke lenge: sammen med foreldrene blir hun deportert til Bergen-Belsen, og det er kun tilfeldigheter som gjør at de overlever. Mot slutten av krigen får familien mirakuløst nok tak i visum til Sør-Amerika, og de blir inkludert i en kontigent av såk. "utvekslingsjøder", dvs. jøder som skal byttes mot tyskere fra Sør-Amerika. De blir satt i et tog som skal ta dem til Sveits, som er utgangspunkt for den videre reisen. Men rett før den sveitsiske grensa blir noen av dem tatt ut av toget, bl.a. familien Brenner. De blir ført til en interneringsleir i byen Biberach. Kort tid etter er krigen over, og Rosemarie og foreldrene opplever freden i Biberach. 


Et enestående elevprosjekt
Marietta Moskin forteller sin egen historie. I am Rosemarie, som originalen heter, kom ut for første gang i 1972. I USA er boka mye brukt som skolelektyre, men den har aldri - før nå - blitt oversatt til tysk. Og oversettelseshistorien  gjør denne den tyske utgaven helt spesiell. I 2002 oppdager nemlig to skoleklasser i Biberach den engelske boka som bl.a. handler om deres egen by våren 1945. Læreren og elevene bestemmer seg for å oversette boka til tysk, tar kontakt med Marietta Moskin og får hennes velsignelse. De henvender seg så til Ralph Giordano (tysk-jødisk journalist, forfatter, holocaust-overlevende) som sier ja til å skrive forordet, - og til slutt blir boka publisert. Underveis i arbeidet sender elevene fra Dollinger Realschule og Pestalozzi Gymnasium oversettelsene sine til forfatteren som kommenterer og gir tilbakemelding. "As these chapters came in, I was amazed how well the students had translated my work. They not only made few mistakes, but most importantly, they had caught my 'voice' in this first person book and reproduced my emotions and feelings. That is almost more important in a translated book than the correctness of the language. They understood what I had tried to express." (Marietta Moskin, Epilog, Um ein Haar).

Um ein Haar fanger leseren, og den gir assosiasjoner til bøker som bl.a. Anne Franks dagbok og Ruth Klügers weiter leben. Da I am Rosemarie kom ut i 1972, fantest det fortsatt relativt få beretninger for unge lesere, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor den brukes som skolelektyre i USA. Den tyske resepsjonshistorien er enestående:  to skoleklasser og lærerne deres som oppdagere, som oversettere og som kultur- og kunnskapsformidlere. 


Marietta Moskin
Marietta Moskin, født i Wien, bodde i Amsterdam inntil hun og foreldrene ble deportert. Familien overlevde fangenskapet, og emigrerte til USA i 1946. Moskin lever fortsatt i USA og er en etablert forfatter for unge lesere.  

Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen