Donnerstag, 20. Oktober 2011

Elsket og hatet: Alice Schwarzer


Trofaste blogglesere vil kanskje huske at jeg ikke syns Nina Hagens selvbiografi Bekenntnisse innfridde, men at jeg hadde store forventninger til Alice Schwarzers Lebenslauf (Kiepenheuer & Witsch, 2011). Schwarzers Lebenslauf er nå konsumert med langt større entusiasme enn Bekenntnisse. Og ja: Alice Schwarzers selvbiografi innfrir.


Rollemodell og rød klut
Alice Schwarzer (1942-modell) er en av Tysklands aller mest profilerte kvinner. Som journalist og forfatter har hun vært helt sentral når det gjelder å sette den politiske dagsorden i det tyskspråklige området. Da hun i 1977 grunnla det feministiske tidsskriftet Emma skrev hun mediehistorie. Som Emmas grunnlegger, sjefredaktør og ekstremt produktiv journalist har hun i flere tiår preget mediebildet, deltatt i samfunnsdebatten og satt sinnene i kok. For noen er hun en foregangsfigur, en rollemodell og et ideal, for andre er hun som en rød klut. Men det er umulig å tenke seg etterkrigstidas tyske medielandskap uten Alice Schwarzer. 


§ 218, Emma og PorNo  
Schwarzer er uten tvil den viktigste frontfiguren i den tyske kvinnebevegelsen i vår tid. Gjennom Emma  og gjennom mange bokutgivelser har hun nådd ut med sitt budskap til et bredt publikum, vært åpen om tabutema, tøyd grenser og satt søkelyset på politisk brisante spørsmål. Noen av hennes viktigste saker har vært selvbestemt abort (§218), forbud mot pornografi (PorNo), vold mot kvinner,  sexisme og kvinnefiendlighet i islam. Schwarzer har også inntatt en tydelig posisjon i bl.a. debatten rundt fotografen Helmut Newton, som Schwarzer anklaget for å ha et kvinneundertrykkende og fascistisk kvinnesyn, og i  forbindelse med journalisten Jörg Kachelmann som ble anklaget (og senere frifunnet) for voldtekt. Om ikke det skulle være nok, så er også boklista hennes omfattende;  Schwarzer har skrevet bøker om bl.a. om forholdet mellom Petra Kelly og Gert Bastian, om Marion Dönhoff, Romy Schneider og Simone de Beauvoir. 


Men den aller mest kjente boka hennes er Der 'kleine Unterschied' und seine großen Folgen. Frauen über sich, Beginn einer Befreiung (1975), som kom ut allerede to år før Emma så dagens lys, og som har blitt en av de grunnleggende tekstene i den tyske kvinnebevegelseshistorien.

 
"Unbedingt lesenswert"
Noen av de mest spennende kapitlene i Lebenslauf er de som omhandler Alice Schwarzers oppvekst og barndom hos besteforeldrene, årene i Paris hvor hun bl.a. ble kjent med Simone de Beauvoir og Jean-Paul Sartre, og starten på tidsskriftet Emma midt på 70-tallet. Som leser er det lett å la seg rive med av hennes brennende ønske om å bli journalist, om å få skrive om kvinnerelaterte tema og om kampen for å bli tatt seriøs som kvinnelig journalist på 60- og tidlig 70-tall. Og for en mangeårig Emma-leser er det spennende å bli tatt med bak kulissene helt fra oppstarten i 1977 til i dag. 

Boka med den nedtonede tittelen Lebenslauf (substantivet brukes gjerne som synonym for CV) gir oss ikke bare innblikk i Alice Schwarzers liv og utvikling, men den gir oss – velskrevet, humoristisk og med snert – et panoramisk sveip over vesttysk og parisisk 60- og 70-tall.  "Fünfzehn glänzende Kapitel: ein getupftes Bild der Bundesrepublik und vom Paris der fünfziger bis siebziger Jahre. Eine Geschichte der beginnenden französischen und der westdeutschen, dann deutsch-deutschen Frauenbewegung. Eine berufs- und geschlechtersoziologische Studie. Das alles macht den biographischen Rückblick von Alice Schwarzer so unbedingt lesenswert, der jetzt unter dem Titel „Lebenslauf“ bei Kiepenheuer & Witsch erscheint", skriver anmelder Petra Gehring i Frankfurter Allgemeine Zeitung 15.9.2011.

Anbefalte nettsted:

Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen