Dienstag, 22. März 2011

I skyggen av Baader-Meinhof

Litteratur om Baader-Meinhof, eller om RAF (Rote Armee Fraktion), fyller etter hvert et helt bibliotek. For få dager sia kom det ut nok ei bok om det som er det største traumet i tysk etterkrigshistorie. Boka heter Patentöchter. Im Schatten der RAF - ein Dialog (Kiepenheuer & Witsch), og er skrevet av Julia Albrecht og Corinna Ponto.


De etterlatte tar ordet
De siste årene har flere av de etterlatte etter RAF-ofrene fortalt sine historier. Mest kjent er Michael Buback, sønnen til Siegfried Buback som ble drept våren 1977. Særlig etter at han skrev Der zweite Tod meines Vaters (Droemer 2008) har han vært profilert i mediene, ikke minst gjennom sine teorier om hvem som egentlig stod bak drapet på faren. 

Ei annen bok som har vakt oppmerksomhet er Anne Siemens' Für die RAF war er das System, für mich der Vater. Die andere Geschichte des deutschen Terrorismus  (Piper 2007). Anne Siemens gjennomførte intervjuer med flere etterlatte etter bl.a. attentatet på den tyske ambassaden i Stockholm i 1975, sønnen til den tyske arbeidsgiverpresidenten Hanns Martin Schleyer, som ble bortført og senere drept i 1977 og med to av besetningen som var med på Lufthansamaskinen Landshut som ble kapra samme høst.

Et vennskap og to familiehistorier
Paten-Töchter knytter an til denne relativt nye måten å nærme seg traumet RAF på, men er likevel mye mer. Dette er historien om et vennskap, om to familier, om to døtre, om skyld og savn, om bitterhet og forsoning, om å forsøke å forstå.

På 50-tallet blir to unge menn venner. Senere gifter de seg og stifter familie, og begge familiene er mye sammen. Og de står faddere for hverandres døtre. Den ene mannen heter Jürgen Ponto, senere sentral lederskikkelse i Dresdner Bank. Den andre heter Hans-Christian Albrecht. En sommerdag i 1977 dukker en av Hans-Christian Albrechts døtre, Susanne, opp hos familien Ponto. Hun har med to venner: Brigitte Mohnhaupt og Christian Klar. Få minutter senere ligger Jürgen Ponto på stuegulvet, skutt. 


Tretti år senere møter to kvinner hverandre: Corinna Ponto, som var 19 år gammel da faren ble skutt, og Julia Albrecht, 13 år gammel da hennes søster, Susanne Albrecht, ble en av Tysklands mest ettersøkte terrorister. De bestemmer seg for å skrive ei bok sammen om denne historien, om deres historie som er helt ulik og som samtidig kretser om samme hendelse. Julia Albrecht og Corinna Ponto skriver om sin egen historie i skyggen av RAF. Paten-Töchter er en spennende dialog mellom to kvinner, mellom to – på ulike måter – RAF-ofre og et stykke tysk etterkrigshistorie. 


RAF und kein Ende?
Kan det skrives noe nytt om RAF? Et retorisk spørsmål. Svaret er, mener jeg, entydig ja. Julia Albrecht og Corinna Ponto øker vår kunnskap om og vår refleksjon over det som Stefan Aust i sin tid treffende kalte Der Baader Meinhof Komplex: "Es waren sieben Jahre, die die Republik veränderten."

Den som er interessert i å finne ut mer, kan gå videre til noen aktuelle omtaler av boka: 
http://www.3sat.de/page/?source=/kulturzeit/lesezeit/152719/index.html

En informativ side for den som ønsker å vite mer om Jürgen Ponto og RAF fins på nettstedet til Der Spiegel: http://www.spiegel.de/thema/juergen_ponto/ 

Kommentare:

  1. Takk for veldig gode boktips! Jeg har nettopp lest Patentöchter, og boka gjorde inntrykk! Jeg tror ofrenes stemme må med når man skal forsøke å forstå dette kapittelet i tysk historie. Det er godt at de nå begynner å gi sine versjoner av historien. Jeg skal ta med meg tipsene om Buback og Siemens.

    AntwortenLöschen
  2. Takk for god tilbakemelding :-) Det er alltid hyggelig å høre at bøker jeg anbefaler faller i smak. Jeg syns også dette er en tankevekkende og engasjerende bok. RAF blir sikkert aldri ferdigdebattert i Tyskland, og det er nok også riktig, tror jeg.
    Vennlig hilsen Elin

    AntwortenLöschen