Sonntag, 13. März 2011

En jødisk husholdning i Berlin 1937-1946

En støvete kladdebok
I 2003 dukket det opp en gammel og støvete kladdebok et sted sør i Tyskland. Dette viste seg å være et husholdningsregnskap, samvittighetsfullt ført i pennen av Elsa Chotzen, i tidsrommet 1937-1946. Forfatterne Cornelia Kruse og Gorch Pieken har på grunnlag av husholdningsregnskapet, familiefotografier og intervju med Elsa Chotzens svigerdatter, Ruth Weinstein, rekonstruert dagliglivet til familien Chotzen i denne perioden. Den private familiehistorien har forfatterne vevd sammen med den politiske utviklinga i Tyskland i dette tidsrommet, og de anskueliggjør dermed hvor vanskelig og til slutt uutholdelig hverdagen ble for tyske jøder. 


En familie i Berlin
Elsa og Josef Chotzen gifter seg i 1914, bygger opp en beskjeden tilværelse i Berlin, og får fire sønner. Elsa, som ikke har jødisk bakgrunn, konverterer til jødedommen når de gifter seg, men familielivet er sekularisert, og julefeiringen er årets høydepunkt. Familien er tett sammensveiset, og når sønnene etter hvert får kjærester, blir disse tatt imot med åpne armer og blir raskt en del av familien. Etter hvert som trakasseringen og  forfølgelsen av de tyske jødene tiltar, blir hverdagen en annen: tvangsarbeid, rasjonering, en tiltakende utestenging av alt de tidligere hadde tatt for gitt.

I 1942 blir en av sønnene og svigerdatteren deportert til Riga, året etter sendes ytterligere to sønner med sine koner til Theresienstadt. Elsa, som har blitt enke, blir igjen i Berlin sammen med den eldste sønnen som unngår deportasjon. Uten å gi opp håpet om å se sønnene igjen, spinker og sparer hun for å kunne sende pakker med litt mat og kanskje et såpestykke eller litt tannkrem til Theresienstadt. Noen av pakkene kommer fram, og familien holder kontakt pr. brev helt til sønnene og svigerdøtrene blir deportert til Auschwitz (denne brevsamlingen er i dag i museet Haus der Wannsee-Konferenz i Berlin). Kun svigerdatteren Ruth overlever.

Das Haushaltsbuch der Elsa Chotzen - et unikt dokument
Det fins et vell av framstillinger om denne tida, og dermed er kanskje spørsmålet om hva som gjør Das Haushaltsbuch der Elsa Chotzen (Nicolai Verlag, Berlin, 2008) annerledes enn mange andre bøker betimelig? Hvorfor skal man velge nettopp denne boka blant de uttallige hyllemeter med annen litteratur?

Jeg vil trekke fram framfor alt to særpreg som gjør at Das Haushaltsbuch der Elsa Chotzen skiller seg ut. Det første er husholdningsregnskapet som ligger til grunn. Elsas håndskrevne husholdningsregnskap, ført hver eneste dag i nesten ti år, dokumenterer hvordan dagliglivet (inntekter, mat, klær, transportmuligheter, tilgang til aviser, bøker og kultur) dramatisk ble dårligere nærmest fra uke til uke. Men regnskapet hennes viser også noe mer: den viser hvordan Elsa Chotzen spinker og sparer, utsetter seg for sjikaner og farer for å bedre situasjonen for familien, til slutt gjennom å sende pakke etter pakke til sine sønner og svigerdøtre i Thersienstadt. Husholdningsregnskapet dokumenterer det man kan kalle en hverdagshelt, en kvinne som setter alt på spill for å hjelpe de hun er glad i.

Det andre særpreget som utpreger Das Haushaltsbuch der Elsa Chotzen er mengden av private familiefotografier. Familien beholdt fotoapparet også etter at det ble forbudt for jøder å eie et slikt, og de holdt fram med å dokumentere familieliv, utflukter, julefeiring og hverdagslykke. Dermed er det et unikt stykke tysk-jødisk-familiehistorie som dokumenteres i boka. For meg blir boka et minnesmerke, ikke bare over familien Chotzen, men over de mange andre menneskene som fikk sine liv ødelagt. Det prosaiske husholdningsregnskapet i ei kladdebok, med utgifter til alt fra brød og epler til Kölnisch Wasser og Ata, viser oss menneskene bak statistikkene. Det samme gjør alle bildene fra en lykkeligere tid.


Elsa Chotzen døde i 1982.

Webressurser og undervisningsopplegg
Det er lagd et nettsted om familiehistorien Chotzen. Her finner vi bl.a. forslag til hvordan dette kan brukes i undervisninga: http://www.chotzen.de/ Nettstedet er tospråklig (tysk og engelsk), det fins lydmateriale (også med „Untertiteln“), og mye er organisert rundt såk. „Zeitreisen“, hvor den individuelle skjebnen settes inn i en historisk sammenheng.

Rekonstruksjonen av historien til familien Chotzen er del av et stort prosjekt som heter Jewish Life in Germany from 1914-2004. Går vi inn på følgende lenke
http://www.archimuse.com/mw2006/papers/steinbach/steinbach.html, kan vi finne mer informasjon om prosjektet og også mange digitaliserte eksponater. 


Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen