Tyskbokhylle

Sønnen til Thomas Mann, nevøen til Heinrich Mann – Klaus Mann hadde ingen mangel på litterære forbilder da han skulle etablere seg som forfatter. Det berømte Mann-navnet viste seg å være vel så mye en byrde som en hjelp, og Klaus Mann lyktes aldri helt i å befri seg fra Mann-mennene han alltid ble sammenliknet med. En ufortjent skygge, for Klaus Mann er en forfatter som står seg fint på egne ben. Hans roman Mephisto. Roman einer Karriere(1936) er kanskje den mest berømte og omdiskuterte nøkkelromanene i tysk litteraturhistorie, og Der Vulkan. Roman unter Emigranten (1939) er en av de mest betydningsfulle eksilromanene. Bildet viser ham sammen med søsteren, Erika Mann, i 1927.
Les mer om Klaus Mann i Store norske leksikon.

Den tyske kriminalforfatteren Alex Beer (pseudonym for Daniela Larcher) har nå bind 4 i serien om den østerrikske politietterforskeren August Emmerich klar: Das schwarze Band. I et blogginnlegg i fjor skrev jeg at dersom man skal bli kjent med én tyskspråklig krimforfatter i 2019, burde det være Alex Beer. Det samme gjelder for 2020. Wien, sommeren 1921
Juni 1921. Wien stønner under en hetebølge. Kun de rike har mulighet til å reise ut av byen og nyte «die Sommerfrische»; de fattige – og det er dem det er mest av – må bli igjen i byen: i små leiligheter, på varme arbeidsplasser, ute i solsteken. Også i politikasernen hvor August Emmerich og hans assistent, Ferdinand Winter, arbeider er det hett. Også i politikken er temperaturen høy. Ikke alle har avfunnet seg med at monarkiets dager er forbi og at landet nå er republikk. Og plutselig befinner Emmerich og Winter seg akkurat der de ikke ønsker å være: midt i et politisk komplott.

Les mer på Tyskbokhylle om August-Emmerich-serien: Bind 1 …

„Liebe Frau Krause, Sie haben gewonnen!“Skuespilleren Isabella Krause, født og oppvokst i DDR, har kommet i den alderen hvor det blir lengre og lengre mellom rollene; utvalget står stort sett mellom moderlige figurer i yoghurtreklame eller å være synkronstemme. Men optimistisk som hun er, gir hun ikke opp håpet om at én dag, ja, da blir hun tilbudt drømmerollen som skal gjøre henne berømt. Noe som – hun innser det i øyeblikk hvor hun er ærlig mot seg selv – er like sannsynlig som å vinne hovedgevinsten i lotto.


Wild Ost. Sechs Folgen, PrimetimePå vei ut fra en casting hvor hun ikke en gang ble vurdert for rollen, blir hun stoppet av noen fra filmselskapet. De hadde hørt at hun var fra «øst». I forbindelse med trettiårsjubileet for murens fall skal en (vest)tysk fjernsynssender lage et portrett av det som en gang var DDR. Wild Ost er tittelen, «Sechs Folgen, Primetime […] Ein bedeutendes Projekt in unserer Fernsehserienwelt». Men det er ingen rolle Isabella tilbys. Filmselskapet ønsker…

Berlin, sommeren 1947Berlin, sommeren 1947. Selv om det er to år siden krigen var over, er ødeleggelsene fortsatt store. De fleste bor i provisoriske boliger, byen består av flere ruiner enn intakte hus, og det er mer enn nok arbeid til alle kvinnene som jobber som Trümmerfrauen. Mat er mangelvare, svartebørsen florerer for de som har råd til det. Og de aller fleste venter på noen som kanskje aldri mer kommer hjem. Det gjelder også for bestevennene Pit og Eule. Fedrene deres ble igjen i krigen, Pits storebror er i russisk krigsfangenskap, og mødrene sliter dag og natt for at det overhode skal være noe mat på bordet. Pit og EuleBerlin er farlig, og Berlin er spennende. For Pit og Eule – og for kameratene deres Bello, Schonny og Spatz – er ruinene både et sted for de leter etter noe som kan være av verdi og et sted hvor de kan tøffe seg for hverandre. Den kontinuerlige sulten og ønsket om å finne noe som de kan ta med hjem for å gjøre hverdagen litt lettere, gjør at de ikke alltid overh…

Weltende
Dem Bürger fliegt vom spitzen Kopf der Hut,In allen Lüften hallt es wie Geschrei.Dachdecker stürzen ab und gehn entzweiUnd an den Küsten – liest man – steigt die Flut.

Der Sturm ist da, die wilden Meere hupfenAn Land, um dicke Dämme zu zerdrücken.Die meisten Menschen haben einen Schnupfen.Die Eisenbahnen fallen von den Brücken.Jakob van Hoddis’ dikt Weltende (1911) er et av den tyske ekspresjonismens mest kjente dikt. I 1909 grunnla han «Neuer Club» i Berlin, ekspresjonismens åndelige sentrum.

Få år senere ble han innlagt på psykiatrisk institusjon, deretter umyndiggjort – og i 1942 deportert til konsentrasjonsleiren Sobibor i Polen. Jakob von Hoddis (pseudonum for Hans Davidsohn) var en stor lyrisk begavelse og en av tysk litteraturs mest tragiske skjebner.Les mer om forfatteren i Store norske leksikon.

Hamburg 1945Andre verdenskrig går mot slutten. I Hamburg er befolkningen lei krig, bomber og smalhans, og håper at de siste krampetrekningene skal gå fortest mulig over – og at de skal overleve. En kveld etter en lang arbeidsdag går Lena Brücker på kino og håper å kunne drømme seg litt bort fra hverdagen. Der møter hun marinesoldaten Hermann Bremer som forsøker å adsprede seg de siste timene før han skal ut på ny tokt. Etter kort tid avbrytes filmen av luftvernsirener, og Lena Brücker og Hermann Bremer oppsøker nærmeste tilfluktsrom. Etter at angrepet er over, blir han med henne hjem. Etter en lidenskapelig natt tilbyr Lena Hermann Bremer å gjemme seg i leiligheten hennes til krigen er over. Bremer sier ja – og redder livet.

Krigen og kjærligheten tar sluttEtter kort tid får Lena høre at krigen er over, Hitler er død og Tyskland har kapitulert. Hun forter seg hjem for å fortelle Bremer de gode nyhetene, men er samtidig redd for å miste mannen. Dermed bestemmer hun seg for foreløpig å …