Samstag, 16. März 2019

Flukten fra Berlin til Berlin: tegneserien Berlin. Geteilte Stadt. Zeitgeschichten


 
Autentiske historier om Berlin
Berlin. Geteilte Stadt. Zeitgeschichten samler fem autentiske historier om Berlin i tidsrommet 13. august 1961 til 9. november 1989. Her fortelles fem skjebner: fire fra et DDR-perspektiv, én med utgangspunkt i Vest-Berlin. Regina Zywietz bodde i Øst-Berlin, men var elev ved en videregående skole i Vest-Berlin da muren ble bygd. Ved hjelp av medelever og lærerne hennes lyktes det henne å komme over til Vest-Berlin få dager etter 13. august 1961 slik at hun kunne fullføre skolegangen. Familien Holzapfel forteller sin dramatiske flukthistorie: hvordan de klarte å bokstavelig talt kaste seg over muren ved hjelp av en selvlagd taubane. Detlef Matthes var allerede som ung gutt ivrig fotograf. Hans interesse for å fotografere muren og grenseområdene i Øst-Berlin førte ham til Stasi-fengselet Berlin-Hohenschönhausen; i 1988 fikk han utreisetillatelse. Jan Hildebrandt forteller om sin attenårsdag, som begynte med et heller kjedelig bursdagsselskap med familie og kaker og som endte med party på Ku’damm. Og Ursula Malchow forteller om hva hun og mannen opplevde i de dramatiske augustdagene i 1961 som ansatte på Lazarus-Krankenhaus ved Bernauer Straße rett ved muren, men på vestlig side. 


Tysklærertips!
Historiene, som er fortalt som tegneserie, er korte (ca. 15 sider), med lite tekst og tydelige bilder. Hver historie er etterfulgt av et par sider hvor den politiske konteksten er beskrevet og forklart. Der finner man også henvisninger til hvor i Berlin handlingen utspilte seg slik at nysgjerrige Berlinturister har mulighet til å oppsøke stedene i dag. Slik utgjør de fem historiene en kort og spennende framstillingen av tysk historie mellom 1961 og 1989.

”Ein Comic klärt auf”
Berlin. Geteilte Stadt. Zeitgeschichten passer godt til bruk i tyskundervisningen. Og for ferske tyskstudenter gir boka en spennende og lettlest innføring i etterkrighistorien og i byen Berlin. ”Ein Comic klärt auf”, skrev avisa taz i sin omtale, ”Hier wird - höchst beeindruckend, spannend, detailgenau - Geschichte mit Sachkenntnis und mit wahrhaftig anmutendem Gefühl vermittelt”, roste Deutschlandfunk.

Les mer om boka her.

Susanne Buddenberg, Thomas Henseler: Berlin. Geteilte Stadt. Zeitgeschichten (Avant Verlag 2012)

Montag, 4. März 2019

Historisk krim fra Dresden. Frank Goldammers serie om Max Heller



Historiske kriminalromaner har konjunktur. Med Frank Goldammers serie om politimannen Max Heller fra Dresden har tysk kriminallitteratur fått et nytt og svært lesverdig tilskudd.

Dresden 1944: Der Angstmann
Serien om politietterforskeren Max Heller begynner i Dresden den siste krigsvinteren. I november 1944 skaller både troen på den nasjonalsosialistiske ideologien og på en tysk seier av. Angst for neste bombeangrep, sult og kulde holder befolkningen i et hardt grep. Politietterforskeren Max Heller, som verken er tilhenger av nasjonalsosialismen eller partimedlem, forsøker å utføre jobben sin midt i en by som likner mer og mer et ruinlandskap. Han har knapt noen ressurser til rådighet, men nekter å gi opp – og nekter å la seg korrumpere av makthaverne. Selv om han føler seg maktesløs når han etterforsker ett enkelt dødsfall i en by hvor mennesker dør i hopetall hver eneste dag, mister han aldri overbevisningen om at det han gjør er viktig. En dag oppdager to gutter et grusomt tilredt kvinnelik i et gammelt skur. Få dager etter finner andre det neste offeret. ”Das hat der Angstmann gemacht”, sies det på folkemunne, ”Der Angstmann schleicht sich nachts durch die Stadt”. Mens bombene faller over Dresden jakter Max Heller og hans kolleger en seriemorder.  


Dresden 1947: Tausend Teufel
Handlingen i bind to i serien, Tausend Teufel, utspiller seg i 1947. To år etter at krigen er over er Dresden fortsatt en ruinhaug. Folk sulter, fryser, mange er hjemløse. I hverdagen forsøker mange å arrangere seg med de nye makthaverne, mens andre idealiserer nasjonalsosialismen og ønsker å skru klokka tilbake. Max Heller og kona Karin, som begge med nød og neppe overlevde bombeangrepet på Dresden i februar 1945, bor fortsatt i et provisorium i utkanten av byen. Han hører nå til det nyetablerte Volkspolizei, men motstår presset for å melde seg inn i det nyetablerte SED. Når han skal etterforske et dødsfall som involverer en død rødearmist, blir hans politiske integritet satt på prøve. 


Dresden 1948: Vergessene Seelen
Bind tre, Vergessene Seelen, tar oss et år lenger fram i tid, til 1948 og til tiden hvor både Forbundsrepublikken og DDR innfører hver sin valuta. Mange frykter en ny krig. Og mens nøden fortsatt er stor i den sovjetiske sonen, drømmer mange om et nytt og bedre liv i vest. Max Heller og Karin er takknemlige over at de har tak over hodet, at det er mulig å få tak i mat og dekket de mest basale behov, at de har hverandre og fosterdatteren Anni. Men krigen kaster lange skygger, og de tolv årene med nasjonalsosialistisk diktatur og den harde etterkrigstida har skapt traumer, som i sin tur gir grobunn for kriminalitet. 


Dresden 1951: Roter Rabe
Handlingen i det foreløpig siste bindet, Roter Rabe, utspiller seg sommeren 1951. Karin Heller har fått tillatelse til å besøke sønnen Erwin i Vest-Tyskland. Max Heller og pleiedatteren Anni blir igjen i DDR. Og mens Max Heller løser en dramatisk sak i et kappløp med tiden, ligger hele tiden angsten for at Karin ikke skal komme tilbake igjen, men bli igjen i Vest-Tyskland, i bakhodet hans.


Historisk pageturner
Kriminalsakene som står i sentrum i Heller-serien er spennende og til dels brutale, preget av en tid hvor folk mangler det aller mest nødvendige og hvor tradisjonelle forestillinger om ansvar, moral og nestekjærlighet blir satt på prøve. Sakene til Max Heller viser den farlige balansegangen mellom vanlig politiarbeid og hensynet til de politiske maktstrukturene, i første rekke til russerne, men – særlig i siste bind – også til blant annet Ministerium für Staatssicherheit. Minst like spennende som kriminalsakene er tidsskildringene, både av nasjonalsosialismens siste krampetrekninger og den tidlige fasen av DDR. Det dramatiske høydepunktet er uten tvil beskrivelsen av hvordan Max Heller opplever og overlever bombinga av Dresden i februar 1945 og hvordan byen fylles av desperate flyktninger fra øst. Skildringene av sult og kulde, av menneskelig nød, men også av håp og viljen til å overleve er sterke og gjør bøkene til pageturnere. Etter fire bøker om Max Heller vil jeg ha flere og følge ham videre framover gjennom Dresdens gater. Og denne serien bør absolutt leses i riktig rekkefølge.
  
Frank Goldammer
Frank Goldammer ble født i Dresden i 1975 og bor fortsatt i hjembyen. Han er utdannet malermester, men begynte å skrive allerede som tjueåring. Etter flere utgivelser på eget forlag gjør han nå stor suksess med kriminalbøkene om Max Heller. Serien har også vakt internasjonal interesse; de første bindene har blitt oversatt til engelsk og kommet ut i USA. Les mer om forfatteren her.

Les mer om historiske kriminalromaner på Tyskbokhylle: Alex Beers serie fra Wien om August Emmerich, Mechthild Borrmann (Hamburg 1947), Andreas Pittlers serie om David Bronstein (Wien 1919-1945), Volker Kutscher og Uwe Klausner (Berlin).

Frank Goldammer: Der Angstmann, Tausend Teufel, Vergessene Seelen, Roter Rabe (dtv, 2017-2019)

Freitag, 1. Februar 2019

Månedens forfatter: J. M. R. Lenz

Jakob Michael Reinhold Lenz, født i 1751 i Livland, er en av den tyske litteraturens mest betydningsfulle dramatikere. Ikke bare hans litteratur, men også hans tragiske skjebne fascinerer fortsatt. I 1776 ble han nærmest kjeppjagd fra Weimar etter en hendelse som Goethe omtaler som "eine Eseley", uten at vi i dag vet hva den egentlig bestod i. To år senere ble Lenz uhelbredelig psykisk syk. I 1792 døde han, syk og lutfattig, i Moskva.


Les mer om J. M. R. Lenz i Store norske leksikon.

Freitag, 25. Januar 2019

På flukt. Kirsten Boies "Bestimmt wird alles gut"


I Homs i Syra bor søskenparet Rahaf og Hassan, 10 hhv. 9 år gamle, sammen med to lillesøstre, mor og far. De har en god og trygg barndom, helt til flyene begynner å komme stadig oftere. Til slutt bestemmer faren, som er lege, at de skal reise fra Syria til et land hvor barna kan vokse opp i fred. Etter flere dager i en liten båt kommer de fram til Italia, senere til Tyskland hvor de får plass i en flyktningeleir. Familien får asyl, men farens legeutdannelse blir ikke godkjent. Til slutt begynner Rahaf og Hassan på skolen, noe som blir starten på at de sakte, men sikkert, finner seg til rette i det nye landet. 


Kirsten Boie forteller en dramatisk historie kortfattet og på en enkel måte. Ved å ta utgangspunkt i hva krigen i Syria betyr for barn, blant annet at de ikke lenger kan leke ute, gjør hun den menneskelige tragedien forståelig. Hun viser foreldrenes maktesløshet og barnas redsel, samtidig som håpet om en bedre framtidig går gjennom boka som en rød tråd: ”Bestimmt wird alles gut”.

Boka er på 42 korte sider. Den inneholder mange illustrasjoner, og er tospråklig tysk og arabisk (oversettelsen til arabisk er gjort av Mahmoud Hassanein). Bakerst i boka er et lite glossar med ordforråd som egner seg godt for unge lesere. Her er det ord og uttrykk som ”Fußball”, ”Puppen”, ”Lass mich in Ruhe”, ”Wo ist das Klo?”, ”Willst du mitspielen?” og ”Ich spreche Deutsch bzw. Arabisch”. Selv om boka er en barnebok, har den et viktig budskap for alle aldersgrupper: ”Ab 6 und für alle”, skriver forlaget. Bestimmt wird alles gut vil, enten i sin helhet eller ved hjelp av utdrag, kunne egne seg godt for tyskundervisning i norsk skole og som utgangspunkt for et flerspråklig undervisningsprosjekt.

Kirsten Boie (født i 1950) er en av de mest populære tyske barnebokforfatterne og har skrevet for unge lesere siden 1985.  Besøk gjerne forfatterens hjemmeside.

Kirsten Boie, Jan Birck: Bestimmt wird alles gut (dtvjunior 2018)

Freitag, 11. Januar 2019

Gå eller bli? Simon Schwarz tegneserie ”drüben!”



DDR, 1984
I tegneserien drüben! forteller Simon Schwarz (født i Erfurt i 1982) sin egen familiehistorie. I sentrum står foreldrenes avgjørelse om å forlate DDR tidlig på 1980-tallet. Schwarz forteller, gjennom kraftige svart-hvit-tegninger, dramatiske perspektiver som gir assosiasjoner til overvåkningskameraer, gjennom snakke- og tenkebobler, en historie om personlige dilemma, mot og beslutsomhet. 


I Stasis søkelys
Foreldrene til Simon Schwarz kommer fra to helt ulike familier: farens familie var regimetro, og faren var ivrig medlem i FDJ – helt til han begynte på universitetet og kom i kontakt med andre miljøer, moren derimot vokste opp uten tilsvarende politiske bindinger. På universitetet distanserer de seg stadig mer til regimet, og de kommer i kontakt med likesinnede. Fra det øyeblikket de bestemmer seg for å søke om utreise, opplever de tiltakende sjikane og overvåking fra Stasi. Til slutt får de innvilget utreisetillatelse, og i 1984 forlater de DDR og slår seg ned i Vest-Berlin. Sønnen er da halvannet år gammel. I oppveksten har han kontakt med morens familie i DDR, som han får besøke én gang i året, i sommerferien. Foreldrene hans får ikke innreise, men må følge den lille gutten til grensa. For Simon er dette noe helt vanlig. Først senere, når han ser at andre barn har besteforeldre som kommer og henter dem i barnehagen, begynner han å stille spørsmål. Hans spørsmål danner rammehandlingen for foreldrenes historie.

drüben!
drüben! er både en familiehistorie og en spennende framstilling av de siste årene DDR eksisterte. For unge lesere, som ikke vet særlig mye om DDR, om muren og hvor vanskelig det var å få utreise, gir boka et godt innblikk, ikke primært i politiske strukturer, men først og fremst gjennom at den framstiller de følelsesmessige omkostningene.
„Simon Schwartz' Comic kratzt nicht am System der DDR. Er zeigt die Innerlichkeit seiner Figuren. Seine Bilder leben von klaren Konturen, adäquater Weise ist alles in Grautönen und kontrastreichem Schwarz-weiß gehalten. Die Gesichter sprechen, sie brauchen beinahe keinen Text. Wenn der Vater den Entschluss gefasst hat, in den Westen auszureisen, dann muss man es nicht lesen – man weiß auch so, was vor sich geht: Seine Eltern sehen nicht, dass es am System liegt, sie fühlen sich verlassen und denken womöglich, sie selbst sind an allem schuld. Ihren Sohn lassen sie alleine stehen“, skriver Die Zeit i sin begeistrede omtale.

For tysklæreren
For tysklærere kan drüben! være en svært aktuell tekst å bruke i egen undervisning. Boka gir et godt grunnlag for å snakke om den tysk-tyske historien, som den levendegjør særdeles godt ved å framstille det vanskelige valget om å bli eller å forsøke å forlate landet. Dette er et dilemma som engasjerer, som motiverer til å stille spørsmål og som kan danne grunnlag for en diskusjon som ikke krever omfattende historisk kunnskap.

Boka er på 120 sider, med ekspressive svart-hvitt tegninger og passe med tekst. Det er ikke nødvendig å lese hele for å ha glede av boka, man kan gjerne velge ut enkelte deler som likevel til sammen vil gi et godt bilde av både den historiske situasjonen og av de dilemmaene hovedpersonene står overfor. 


 
Prisbelønt kunstner
Simon Schwarz har utgitt flere graphic novels, og regnes som en av de ledende kunstnerne innenfor sjangeren. 2012 fikk han Max-und-Moritz-prisen for Packeis, som dermed ble kåret til årets beste tyskspråklige comic.

Her er forlagets presentasjon av drüben!, inkludert et utdrag fra boka.

Interessert i andre tegneserier for ungdom om ”die Wende”? Les om Herbst der EntscheidungTyskbokhylle.

Simon Schwarz: drüben! (Avant-Verlag 2009)