Månedens forfatter: Hedwig Dohm

En av de tøffeste damene i tyskspråklig litteratur! Hedwig Dohm var den første i Tyskland som krevde stemmerett for kvinner og full likestilling. I sitt banebytende verk Die wissenschaftliche Emancipation der Frau (1874) argumenterer hun for at det ikke er noen biologiske grunner til å diskriminere kvinner, og blir dermed en av de første feministene i Tyskland. Ved siden av sine mange politiske pamfletter skrev Dohm en rekke skjønnlitterære verk.

Les mer om Hedwig Dohm i Store norske leksikon.

Månedens forfatter: Terézia Mora

Terézia Mora (født i 1971) vokste opp i ungarske Sopron, bare et steinkast fra grensa til Østerrike. Familien tilhørte den tyskspråklige minoriteten. I 1990 flyttet hun til Berlin, hvor hun nå er forfatter på heltid. Hennes mursteinsromaner er noe av det ypperste tyskspråklig samtidslitteratur har å by på, særlig Der einzige Mann auf dem Kontinent (2009) og Das Ungeheuerer (2013, norsk oversettelse Uhyret, 2016).

 

Les mer om Terézia Mora i Store norske leksikon.

Månedens forfatter: Johann Wolfgang von Goethe

Ingen over, ingen ved siden. Johann Wolfgang von Goethe er den største forfatteren i den tyskspråklige litteraturen og er blant de internasjonalt mest betydningsfulle forfatterne gjennom tidene. Han var også en betydelig forsker innenfor botanikk, zoologi og optikk. Forfatterskapet omfatter flere litterære epoker epoker. Hans tidligste tekster er preget av rokokko og anakreontika. Et første høydepunkt når han som del av den tyske Sturm und Drang-bevegelsen (1767-1785), deretter skaper han, sammen med Friedrich von Schiller, den klassiske perioden i tyskspråklig litteratur: Weimarklassismen (1786-1832). Goethe distanserte seg fra romantikken, og de siste årene av forfatterskapet – etter Schillers død i 1805 – er primært kjennetegnet av ferdigstillelse av noen av hans store litterære prosjekt.

 

Les mer om Johann Wolfgang von Goethe i Store norske leksikon.

Sommer i Wien: Petra Hartliebs tredje historiske roman om tjenestejenta Marie

Sommeren 1913. Arthur Schnitzler tar med seg hele familien, inkludert tjenestejenta Marie, til øya Brioni i Adriaterhavet. For første gang i sitt liv opplever Marie havet. Hun er overveldet og nyter oppholdet, men tankene går ofte til Wien og til bokhandleren Oskar. Da de to møtes igjen etter at hun har kommet hjem, frir Oskar – og Marie er overlykkelig. Samtidig vet de to at de mangler det nødvendige økonomiske grunnlaget for å gifte seg. Men så skjer det noe som gjør at drømmen om å være sammen og danne en familie plutselig er mulig. 

Handlingen i de tredje boka i serien om tjenestejenta Marie og bokhanderen Otto utspiller seg fra 1913 sommeren til den skjebnesvangre 28. juni 1914. 

 

Petra Hartliebs historiske romanserie om Marie og Oskar i Wien ”um die Jahrhundertwende” er lettlest og underholdende, romantisk (ja, faktisk!) – og samtidig full av levendegjort historisk kunnskap. Serien er perfekt om man ønsker å friske opp tyskkunnskapene på en underholdende måte, og de egner seg godt for de som gjerne vil få et levende innblikk i Wien rundt 1900.

Les om de to første bøkene i serien om Marie og Oskar her.

Petra Hartlieb: Sommer in Wien (Dumont  2019)

En motstandshistorie. Voit & Eshrats grafiske roman "Nieder mit Hitler!"

Erfurt 1942-1943 

1942 i Erfurt. Tenåringsgutten Karl Metzner beundrer syklisten Erich Metze og drømmer om å bli like rask som ham. Men verken 1942 eller 1943 er ikke noe godt år for drømmer. Familien har dårlig råd og ingen mulighet til å gi sønnen en sykkel. Foreldrene, som er sosialdemokrater, forsøker så godt de kan å holde barna på armlengdes avstand fra de nasjonalsosialistiske ungdomsorganisasjonene, men det blir stadig vanskeligere – også fordi barna gjerne vil være som alle andre. Foreldrene er redde og forsøker å holde samtalene rundt middagsbordet ufarlige, fordi de vet at en uskyldig forsnakkelse kan være nok til at de blir gått nærmere etter i sømmene. 

Fem gutter og en skrivemaskin

Til slutt er det umulig å holde Karl utenfor det nasjonalsosialistiske fellesskapet. I ”Jungvolk” blir han konfrontert med antisemittisk propaganda, men han bevarer en indre distanse. På skolen kommer han derimot i kontakt med andre som også er kritiske. Og da storebroren til en klassekamerat blir drept på Østfronten, begynner de unge guttene å  diskutere hva de kan gjøre for å markere sin avsky. Kort tid etter skriver de sitt første flyveblad hvor de oppfordrer til motstand mot regimet. De undertegner med ”Die Erfurter Zelle des Nationalkomitees freies Deutschland”. Det tar ikke lang tid før guttene blir tatt på fersk gjerning og fengslet. Etter en kort rettssak blir alle kjent skyldige, men utrulig nok ikke dømt til dødsstraff.

Øst-Berlin 1960

Historien fortelles fra Karls perspektiv og i retrospekt. For etter at krigen var over, som for Karls del endte med fransk krigsfangenskap, vendte han tilbake til Erfurt og studerte teologi. I 1960 blir han, som nå har blitt prest, stoppet av grensevaktene på Bahnhof Friedrichstraße etter et besøk i Vest. Med seg har han nemlig en båndopptaker, som han ikke har lov til å ta med inn i DDR. Mens han sitter alene på det lille, trange forhørsrommet og frykter konsekvensene, går tankene tjue år tilbake i tid. 

En dobbel historie

I Nieder mit Hitler! forteller Voit og Eshrat en dobbel historie: om den unge Karl, som sammen med vennene sine setter livet på spill for å protestere mot nasjonalsosialismen, og om den voksne Karl, som har blitt prest i DDR og som i økende grad tviler på regimet. Den grafiske romanen er dermed en tysk historie i to kapitler, som både forteller historien til en av de relativt ukjente motstandsgruppene mot Hitler, og som samtidig gir innblikk i DDR-historien. 

Nieder mit Hitler! i tyskundervisninga

Tegningene er tydelige, og særlig historien som utspiller seg under krigen er lett å forstå selv om man ikke forstår all teksten. Historien i 1960 krever noe mer forkunnskaper (om Stasi, om DDR, om kirkens rolle i DDR) og er språklig noe mer krevende, fordi det er lite ytre handling, men dersom man ønsker å bruke den grafiske romanen i tyskundervisninga, går det an å la elevene lese kun krigshistorien, som står på egne ben og gir full mening.

En sann historie

Historien om Karl Metzner og vennene hans, Jochen Bock, Gerd Bergmann, Helmut Emmerich og Joachim Nerke, er en sann historie. Historien deres fortelles også i filmen  Nieder mit Hitler, som er gratis tilgjengelig på nett.

Her kommer man til forlagets informasjonsside om tegneserien, hvor man også kan titte på en ”Leseprobe”. 

Teksten stammer fra Jochen Voit (født 1972 i Nürnberg), forfatter og historiker; han er leder for Gedenkstätte Andreasstraße i Erfurt. Hamed Eshrat (født 1979 i Teheran), grafisk designer og tegneseriekunstner, står for den visuelle fortellingen .

Jochen Voit, Hamed Eshrat: Nieder mit Hitler! Oder warum Karl kein Radfahrer sein wollte (Avant Verlag 2018)