Sommerpause

Tyskbokhylle geht in die Sommerpause .... und ist Mitte/Ende August wieder in Amt und Würden.

Månedens forfatter: Ferdinand von Schirach

I teaterstykket Terror (2014) beskriver juristen og forfatteren Ferdinand von Schirach rettssaken mot kamppiloten Lars Koch som var på vakt da terrorister kapret et Lufthansafly for å styrte det ned i en fullsatt stadion. Ombord på flyet var ca. 150 mennesker, på stadion befant det seg 70 000. Koch måtte i løpet av få sekunder bestemme seg for hva han skulle gjøre. Han valgte å ofre 150 mennesker for å redde flere titusen, og skjøt ned Lufthansaflyet; alle passasjerene – og terroristene – ble drept. Er Koch en helt eller en drapsmann? Før dommen faller, får tilskuerne anledning til å stemme over om Lars Koch er skyldig eller ikke skyldig. Ferdinand von Schirach har skrevet to utganger på stykket, som spilles alt etter utfallet av avstemningen.

Terror ble filmatisert i regi av Lars Kraume i 2016; i hovedrollene er Florian David Fitz (som Lars Koch), Martina Gedeck, Burghart Klaussner og Lars Eidinger.

Les mer om Ferdinand von Schirach i Store norske leksikon.

Bestialske drap i Mecklenburg-Vorpommern. Katharina Peters kriminalroman "Todeshaff"

 

Krimseriedronning

Krimforfatter Katharina Peters (pseudonym for Manuela Kluck (født i 1960)) har etter hvert et krimforfatterskap av betydelig omfang. Hun skriver flere serier samtidig, blant annet serien om Emma Klar, tidligere politietterforsker, som nå jobber som privatdetektiv samtidig som hun utfører enkelte spesialoppdrag for politiet. Serien utspiller seg i Mecklenburg-Vorpommern.

Todeshaff

I Todeshaff får Emma i oppdrag å overvåke Christoph Klausen, som nylig har blitt sluppet fri etter mange år i fengsel for drap. Forholdet han ble dømt for er fortsatt uklart, og Emmas oppdragsgivere håper at overvåkingen kan kaste nytt lys over saken. Men å skygge Christoph Klausen er noe av det kjedeligste Emma noen gang har gjort; mannen foretar seg ikke noe annet enn å gå på jobb, på trening og være hjemme. 

  

Hevn eller økonomiske motiv?

Men i løpet av kort tid rystes Mecklenburg-Vorpommern av to bestialske drap som minner sterkt om det som Klausen ble dømt for. Emma og kollegene hennes, som vet Klausen umulig kan være drapsmannen denne gangen, begynner å grave i fortiden til drapsofrene. Begge to jobbet i flere år på et av DDRs beryktete institusjoner for barn- og unge, hvor fysisk og psykisk mishandling skulle få de unge til å finne sin plass. Er det noen som ønsker å hevne seg på sine tidligere plageånder? Eller er det økonomiske motiver som ligger bak? Eller noe helt annet?

Ostsee-Krimis

Katharina Peters er ikke blant de mest innovative krimforfatterne, men bøkene er ganske spennende, underholdende og lettleste – samtidig som lokalkoloritten fra Mecklenburg-Vorpommern (blant annet Wismar, Rostock, Rügen) er tydelig. Har du lyst på noe spennende og lettlest en stranddag eller en regnværsdag, er Katharina Peters aldri noe dårlig valg. Todeshaff er en av hennes beste hittil, særlig fordi kriminalromanen samtidig forteller et stykke DDR-historie.

Ta en titt på forlagets presentasjon av boka; der finner du også et utdrag. Forfatterens hjemmeside finner du her.

Les mer om Katharina Peters på Tyskbokhylle.

Katharina Peters: Todeshaff. Ein Ostsee-Krimi (Aufbau 2017)

Graphic novel for ungdom om høsten 1989 i DDR

Høst i Leipzig

Det er høst i Leipzig. 17-årige Daniel har begynt på sitt siste skoleår før han skal avlegge Abitur, og foreldrene – som begge er politisk lojale borgere – er opptatt av at sønnen skal gjøre det godt på skolen og ikke gjøre noe som setter hans sjanser for å få studieplass etterpå i fare. Men Daniel strever, ikke med lekser og læring, men med alle forventningene både foreldrene og lærerne setter til ham. Aller tyngst opplever han presset for at han og hans medelever skal melde seg frivillig til tre års militærtjeneste. Om han gjør det, kan han være ganske sikker på å få den studieplassen han ønsker seg – men Daniel kan ikke forestille seg tre år i det militære.

Daniel forelsker seg – og skriver historie

Daniel trekker seg bort fra klassekamerater og foreldre, og begynner å drive rundt i byen. Slik kommer han i kontakt med ei gruppe unge mennesker som forbereder en demonstrasjon mot regimet. Daniel identifiserer seg med deres motstand mot regimet, godt hjulpet gjennom at han forelsker seg i en av de unge jentene som er med i gruppa. Og en dag tar han et stort skritt: Han deltar på en av de store demonstrasjonene i DDR og er med på å skrive historie.

Herbst der Entscheidung forteller visuelt og i et enkelt språk om den politiske revolusjonen høsten 1989. Vi opplever ”die Wende” gjennom øynene til hovedpersonen Daniel, som ikke bare lærer noe om politikk denne høsten, men som også forelsker seg for første gang.

Tegneserie for unge – og for tyskundervisninga

Målgruppa for den grafiske romanen er unge lesere som ikke kjenner særlig godt til revolusjonen i DDR, men som på denne måten – gjennom et medium som snakker godt til unge mennesker og gjennom en ung identifikasjonsfigur – skal gi dem et innblikk i høsten 1989.

Tegneserien er på 80 sider, med svart-hvitt tegninger og passe med tekst. Det er ikke nødvendig å lese hele for å ha glede av boka, man kan gjerne velge ut enkelte deler som likevel vil gi et godt innblikk i både Daniels historie og ”die Wende”. Historien er engasjerende og vil egne seg godt for bruk i tyskundervisninga.

Boka kan lastes ned her; det er også mulig å få tilgang til tilleggsmateriale (tekst, bilder og videomateriale). På Youtube fins en kort introduksjon, og Goethe Institut har lagd et didaktisk opplegg til boka.

PM Hoffmann, Bernd Lindner: Herbst der Entscheidung. Eine Geschichte aus der Friedlichen Revolution 1989 (CH Links Verlag, 2014)

Månedens forfattere: Kvinnene i den tyske romantikken

Romantikken er den første epoken i tyskspråklig litteraturhistorie hvor kvinners bidrag til den litterære offentligheten spiller en vesentlig rolle. Gjennom de litterære salongene skapte kvinner en ramme for meningsutveksling og kulturell praksis for kunstnere, intellektuelle og vitenskapsmenn. I salongenes private rom kunne også kvinner ta del. Dermed oppstod i en begrenset offentlighet diskusjon på tvers av grensene mellom kjønnene og de sosiale klassene. Mange av salongene var i Berlin og Jena, som var viktige kulturelle sentre i romantikken.

Salongvertinnene

De mest betydningsfulle salongvertinnene var Fanny von Arnstein (1758-1818), Bettina von Arnim, Rahel Varnhagen von Ense, Henriette Herz, Caroline von Humboldt (1766-1829, gift med Wilhelm von Humboldt), Fanny Lewald (1811-1889), Dorothea Schlegel og Caroline Schlegel-Schelling.

Rahel Varnhagen von Ense

Felles for disse kvinnene var at de var svært velutdannede og beleste; et stort antall var av jødisk herkomst. Mange kom fra velstående hjem hvor også døtrene fikk nyte godt av en omfattende utdannelse, som innebar blant annet litteratur, filosofi og fremmedspråk.

Caroline Schlegel-Schelling

I salongene oppstod ikke bare debatt, men også kjærlighetsforhold som i sin tur førte til ekteskap som dannet rammen ikke bare for familieliv, men også for et arbeidsfellesskap, for eksempel ekteparene Varnhagen von Ense og Schlegel.

Henriette Herz

  

Publisere som kvinne

På tidlig 1800-tall var det å skulle publisere under eget navn fortsatt et brudd med konvensjonene. Løsningen var å publisere anonymt eller under et mannlig pseudonym. Enkelte, som for eksempel Caroline Schlegel-Schelling, bidro betydelig til mannens litteraturteoretiske tekster og oversettelser, uten at hun ble kreditert på utgivelsen. Mange verk kom først ut posthum.

Dorothea Schlegel

  

Sjangere

En viktigste sjangeren for kvinnelige forfattere i romantikken er brevet, noe som gjenspeiler en populær kommunikasjonsform i samtiden, og dagbokopptegnelser. Med unntak av Dorothea Schlegels roman Florentin, foreligger episke tekster som fragmenter. En større rolle spiller lyrikken, særlig i forfatterskapet til Karoline von Günderode, men også Luise Maria Hensel (1798-1876) og Elisabeth Kulman (1808-1825) var anerkjente lyrikere i sin samtid.

Betydning

Felles for disse kvinnene er at deres kultur- og litteraturhistoriske betydning er større enn resepsjonen av deres verk. Deres liv, ikke minst det at de gjennom sine liv utfordret sin tids konvensjoner, har fascinert senere generasjoner. Mange av deres skjebner har inspirert senere forfattere, som har skrevet litterære biografier, for eksempel Hannah Arendt (om Rahel Varnhagen von Ense), Ingeborg Drewitz (om Bettina von Arnim), Hilde Spiel (om Fanny von Arnstein) og Christa Wolf (om Karoline von Günderode).

Følg lenkene og les mer om disse forfatterne i Store norske leksikon.