Samstag, 13. Oktober 2018

Lutz Seilers "Kruso" som film

Lutz Seilers roman Kruso (2014), som vant Deutscher Buchpreis samme år, er nå filmatisert. Les mer om filmen her.




https://www.daserste.de/unterhaltung/film/filmmittwoch-im-ersten/sendung/kruso-100.html

 

Kruso (D 2018)


Mittwoch, 10. Oktober 2018

Hjemme hos Arthur Schnitzler. Petra Hartliebs ”Wenn es Frühling wird in Wien”



Wien 1912
Lykkelig uvitende om katastrofen som to år senere skal lamme Europa, går livet i Habsburgmonarkiets metropol sin vante gang: Folk går i teater og opera, nyter en Apfelstrudel på en av byens mange caféer hvor også forfattere og kunstnere stikker hodene sammen og diskuterer ivrig. Hestedrosjer klaprer forbi, noen haster med senket hode nedover Berggasse for å rekke timen sin hos Dr. Freud. I byens 2. Bezirk, Leopoldstadt, forbereder jødiske familier seg på sabbaten. I Währinger Straße 122 stiller bokhandler Friedrich Stock inn de nye bøkene i hyllene i bokhandelen sin, mens han tar imot en bokbestilling fra Dr. Arthur Schnitzler, som ikke bor så langt unna, nemlig i Sternwartestraße.  Og dermed er vi midt inne i handlingen i Petra Hartliebs historiske roman Wenn es Frühling wird in Wien
 

 
Vinter og vår i Wien
Romanen er del to i serien om Marie og Oskar. I Ein Winter in Wien (2016) ble vi for første gang kjent med Marie, som kommer fra fattige kår i Oberösterreich og som nå er Kindermädchen for Arthur Schnitzlers to barn, Lili og Heinrich. En dag hun skal hente en bok for arbeidsgiveren, møter hun unge Oskar, som arbeider i bokhandelen til Friedrich Stock i Währinger Straße. Marie og Oskar blir raskt betatt av hverandre, og avtaler at de skal treffes igjen neste gang Marie har en fridag.

I Wenn es Frühling wird in Wien (2018) har de to blitt bedre kjent. Det er ikke ofte de kan møtes, for det er langt mellom hver gang Marie har en fridag, og Oskar tjener ikke nok til at han har råd til å invitere henne ut særlig ofte. Men av og til rekker både tiden og pengene til et café- eller museumsbesøk, og én gang har Arthur Schnitzler gitt Marie to teaterbilletter og hun kan invitere Oskar med i Burgtheater hvor de ser Schnitzlers stykke Das weite Land. Trass i noen forviklinger blir begge to mer og mer sikre på at de har funnet den rette. Men hvordan skal en tjenestepike og en enkel ansatt noen gang få råd til å gifte seg? 


Historie og – litt – fiksjon
Petra Hartliebs historiske romanserie om Marie og Oskar i Wien ”um die Jahrhundertwende” er lettlest og underholdende, romantisk (ja, faktisk!) – og samtidig full av historisk kunnskap, levendegjort slik at leseren virkelig ser Arthur Schnitzler bak skrivebordet, er med inn på Hotel Sacher og inn i teatersalen på Burgtheater da Das weite Land iscenesettes for første gang, hører hestedrosjene, følger Marie og Schnitzler-barna til Türkenschanzpark hvor de leker – og går den lange veien fra 18. til 2. Bezirk sammen med Oskar, når han skal hjem til hybelen sin i Leopoldstadt etter å ha fulgt Marie hjem. Bøkene gir velskrevne og tidsriktige skildringer av hverdagslivet i Wien rundt 1900: tjenestepiker som blir gravide utenfor ekteskap og oppsøker såkalte englemakersker, hva man kan se i dyrehagen i Schönbrunn i 1912, hvordan man reiser kollektivt gjennom byen og hvordan de mange lutfattige menneskene, som kom fra Habsburgsmonarkiets provinser til Wien med håp om å ha en framtid, lever nærmest under eksistensminimum. Selv om Oskar og Marie er fiktive, er så å si alle de andre personene i bøkene historiske: Schnitzler og hans familie, familielegen Pollak, den vennlige familievennen Felix Salten (som skrev Bambi) – og faktisk også bokhandler Friedrich Stock, hvis bokhandler Petra Hartlieb og ektemannen i dag driver i Währinger Straße.

Perfekt for oppfrisking av tyskkunnskapene
Bøkene om Marie og Oskar er perfekte om man ønsker å friske opp tyskkunnskapene på en underholdende måte, og de egner seg godt for de som gjerne vil få et levende innblikk i Wien rundt 1900. Serien fungerer som en levende historiebok og litteraturhistorie for perioden rundt 1900.

Les mer om Petra Hartlieb på Tyskbokhylle: Meine wundervolle Buchhandlung,om kriminalromanene av Petra Hartlieb og Claus Ulrich Bielefeld: Auf der Strecke, Bis zur Neige og  Im großen Stil.


Les mer om Felix Salten på Tyskbokhylle her.

Petra Hartlieb: Wenn es Frühling wird in Wien (Dumont 2018)

Montag, 1. Oktober 2018

Månedens forfatter: Christoph Hein


Det er nær sagt umulig å forestille seg tysk etterkrigslitteratur uten Christoph Hein. Sammen med Christa Wolf, Heiner Müller og Volker Braun var han blant de mest kjente DDR-forfatterne, som ble lest (minst) like mye i vest som i øst. Han var en av de ledende intellektuelle høsten 1989. Og han er en av viktigste litterære stemmene i den felles tyske samtidslitteraturen. 

 

Les mer om Christoph Hein i Store norske leksikon.

Les om romanen Weiskerns NachlassTyskbokhylle.

Donnerstag, 20. September 2018

Forbryterjakt i den hessiske provinsen: Daniel Holbes Sabine Kaufmann-serie


Daniel Holbe og Andreas Franz
Daniel Holbe (født i 1976) var lidenskapelig krimleser. Øverst på lista over hans favorittforfattere stod Andreas Franz (1954-2011), en av de aller mest populære tyskspråklige kriminalforfatterne noensinne. Da Franz døde i 2011, bestemte arvingene og forlaget seg for at de ønsket å fortsette de suksessrike krimseriene Franz hadde skapt, og de var på leting etter en etterfølger. Valget falt på Daniel Holbe, som plutselig ble etterfølgeren etter sitt store forfatteridol. I mellomtida har Holbe skrevet flere bind i seriene som Andreas Franz begynte. Og han har startet opp sin egen krimserie, som tar utgangspunkt i Kommissar Sabine Kaufmann, en bifigur i serien om Julia Durant. I mellomtida har det kommet ut to bøker i den selvstendige serien, hvor Sabine Kaufmann har fått selskap en etterforskerkollega, Ralph Angersbach, helt uten bindinger til Franz-bøkene.


 
Giftspur 
Giftspur, den første boka om Kaufmann og Angersbach, tar leseren med til området rundt Frankfurt hvor de to etterforskerne blir konfrontert med miljøkriminalitet kombinert med gamle familiestridigheter, griskhet og avanserte drapsmetoder. Samtidig blir vi presentert for hovedpersonenes familiehistorier, som er langt fra enkle: Sabine Kaufmann har flyttet fra metropolen Frankfurt til Bad Vilbel, en liten hessisk småby, for å kunne ta seg av sin mor, som er alvorlig psykisk syk. Ralph Angersbach, som er vokst opp på barnehjem og i fosterfamilie, har nylig overtatt huset etter sin avdøde biologiske mor og dermed også forpliktelsene overfor en utagerende halvsøster i tenårene.

Schwarzer Mann
 Schwarzer Mann, del to i serien, starter dramatisk: Politiet blir tilkalt da man finner en drept mann på et gammelt rettersted. Den drepte viser seg å være en tidligere terrorist og medlem av Roter März (en lett fiksjonalisering av Rote Armee Fraktion), som hadde slått seg ned i området etter at han ble benådet. Samtidig holdes en gammel mann innesperret i en kald og mørk kjeller, og det utvikler seg et kappløp med tiden for å finne ham før det er for sent. I Schwarzer Mann får vi nærmere innblikk i Angersbachs familiebakgrunn, da det viser seg at den døde mannen var hans hittil halvbror. Dermed blir det personlig for Angersbach, som i tillegg til å oppklare en vanskelig sak blir konfrontert med sin egen ukjente familiehistorie.



Fortsettelse følger
Det lykkes nok ikke Daniel Holbe helt å løse seg fra Andreas Franz’ skygge, men det er kanskje heller ikke nødvendig så lenge det fins et stort publikum for spennende og lettlest kriminallitteratur. Kaufmann og Angersbach-serien passer utmerket for en stranddag, en flytur eller i sofakroken med pledd.

Det tredje bindet i serien om Sabine Kaufmann og Ralph Angersbach, Sühnekreuz,  kommer ut i mars 2019. Og sjøl om Daniel Holbe ikke leder an på min ti-på-topp-krimiforfatterliste, er jeg såpass nysgjerrig på hvordan serien utvikler seg videre at jeg ser fram til bind tre.

Besøk gjerne forlagets presentasjon av forfatteren og hans bøker her.

Daniel Holbe: Giftspur, Schwarzer Mann (Knaur 2014 hhv. 2015)

Montag, 10. September 2018

”Hier kommt die Welt zu Ihnen”: Olga Grjasnowa



Olga Grjasnowa debuterte i 2012 med romanen Der Russe ist einer, der Birken liebt. "Zeitgeschichtlich wacher und eigensinniger als dieser Roman war lange kein deutsches Debüt", skrev Die Zeit, og utsagnet står seg også for Grjasnowas senere romaner: Die juristische Unschärfe einer Ehe (2014) og Gott ist nicht schüchtern (2017).

Forfatteren ble født i Baku i Aserbajdsjan i 1984 og vokste opp i Kaukasus; hun kom til Tyskland da hun var 11 år. Som voksen har hun bodd både i Polen, Russland, Israel og i Tyskland, hvor hun blant annet studerte på det velrennomerte Literaturinstitut i Leipzig. I dag bor hun i Berlin. Grjasnowa er en av de mest interessante stemmene i den tyskspråklige samtidslitteraturen – og hun er en av de forfatterne som tar oss med på den lengste reisene: til Aserbajdsjan, Syria, Moskva, Georgia, Paris – og Berlin. ”Hier kommt die Welt zu Ihnen, wie sie noch nie zu Ihnen gekommen ist”, skriver litteraturanmelderen Elmar Krekeler i Die Welt om romanene hennes.

En trekanthistorie mellom Berlin og Baku
I Die juristische Unschärfe einer Ehe møter vi de to unge kvinnene Leyla og Jonoun og mannen Altay. Leyla og Altay er begge oppvokst i Baku i Aserbajdsjan. Mens Altay studerer medisin, er Leyla en ung og håpefull ballerina, som kun har ett mål: å bli primaballerina i Bolsjojballetten, hvor hun har gått på elevskole. Begge tar del i den unge økonomiske elitens natteliv, men begge har også en hemmelighet de forsøker å skjule: Altay sin kjærlighet til menn, Leyla til kvinner. For å unngå mistenksomhet inngår de ekteskap, som etter hvert ikke bare blir et proforma forhold, – helt til Jonoun, en ung amerikansk-jødisk kunstner, kommer inn i Leylas liv.

 


Trekanthistorien som Grjasnowa tegner opp, utspiller seg delvis i Berlin, delvis i Baku, delvis som en roadmovie fra Baku til Svartehavskysten – og med et presist politisk bakteppe. Die juristische Unschärfe einer Ehe er langt mer enn en roman om polyamori; det er en spennende og svært aktuell roman om vår globale verden, hvor enkeltmennesket ikke kun har én klart definert identitet, men trekkes i mange retninger. Protagonistene er flerkulturelle, flerspråklige, de lar seg ikke definere verken med utgangspunkt i etnisitet, religion eller seksuell legning. 

Les mer om romanen på literaturkritik.de.

Flukten fra Syria til Tyskland
I Gott ist nicht schüchtern videreutvikler Grjasnowa sitt geografiske og politiske nedslagsfelt. Romanen begynner i Syria, hvor Amal og Hammoudi vokser opp i privilegerte forhold: Amal i Damaskus, Hammoudi i provinsen. Hammoudi, som står foran en lukrativ karriere som medisiner i Paris, skal bare en snarvisitt til Syria for å forlenge passet sitt før han begynner i sin nye jobb. Men de syriske myndighetene mener han er en sikkerhetsrisiko og nekter ham utreise. Mens livet hans i Paris er satt på vent, engasjerer Hammoudi seg politisk og blir en del av revolusjonen i 2011.

Også Amal, en ung skuespiller, får alle sine framtidsplaner kastet om kull da revolusjonen bryter ut. Alle drømmene om spennende roller og mulighetene til selv å velge hva man skal gjøre ender opp i en eksistensiell situasjon: For å overleve ser Amal, som i likhet med Hammoudi har engasjert seg politisk, ingen annen utvei enn å flykte over Middelhavet til Europa. 


Som i Grjasnowas to tidligere romaner utspiller handlingen seg med utgangspunkt i biografiene til de fiktive hovedpersonene. Samtidig får det politiske bakteppet – krigen i Syria, flukten til Europa – kraftigere konturer enn i de forrige bøkene. Dette gjelder først og fremst krigen og flukten over Middelhavet, men også beskrivelsen av hvordan Amal og Hammoudi føler seg redusert til ikke en gang annenrangs mennesker etter at de har kommet fram til Europa: 
”Amal schaut den Frauen auf der Straße nach. Plötzlich wird ihr bewusst, dass sie nicht mehr dazugehört. Niemand beachtet sie mehr. Wo ist ihr Haus? Ihre Karriere? Und ihre Straße, die immer nach Jasmin roch? Wo sind ihre Bücher und Schallplatten? Wo die Freunde und Verwandten? Die Partys und der Sommer vor dem Pool? Die Welt hat eine neue Rasse erfunden, die der Flüchtlinge, Regufees, Muslime oder Newcomer. Die Herablassung ist in jedem Atemzug spürbar.” 
De hun går forbi på gaten, ser ikke noe av hva hun en gang var og hadde, de ser – om de i det hele tatt ser – en anonym flyktning. Slik blir Grjasnowas nyeste roman et viktig bidrag også til flyktningedebatten i Europa.

Les om Olga Grjasnowas debut Der Russe ist einer, der Birken liebtTyskbokhylle.

Olga Grjasnowa: Die juristische Unschärfe einer Ehe (Hanser Verlag 2014) og Gott ist nicht schüchtern (Aufbau Verlag 2017)